"Alle store har vært små, det er rart å tenke på!" synger Herresthal til barnebarna mine fra en gammel kasett.
Enda eldre er bøkene på bordet framfor meg som må sorteres i den pågående flyttesjauen.
Framme i "Forklaring over Lutkers lille katekisme", opplag med bøker i gruppa 280- 285 000 eksemplarer fra 1935, er det limt inn en rød lapp. Der står navnet på eleven som har hatt boka. Og navnet kjenner jeg: Det er eldstemann i bygda i dag. Alle store har vært små..
I tillegg er det en streng beskjed om ansvaret for boka:
Hvis noen av de utleverte saker kommer bort eller blir ødelagt ved uvørskap, skal barnets forsørger skaffe nytt istedet.
Det slår meg at uvørskap er et uttrykk som det kunne være mer bruk for når det gjelder behandling av skolebøker i dag enn i 1935.
Det er vel knapt noen som forstår betydningen av dette ordet i dag.
SvarSlettOg det ER rart å tenke på at alle store har vært små. Ser det på generasjonene som går og de som kommer. Snart tilhører jeg eldste generasjon i min familie. DET er rart!
Ja, det gjer noko med oss at me overtar som eldste generasjon
SvarSlett