Høines, gardsnummer 43, bruksnummer 11 og 12 - det er mitt utgangspunkt.

Historiebloggen til Marit Elisebet Totland
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.

Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."

Forseggjorte offentlege dokument:

torsdag 28. mai 2020

Barneforening på Risdal



Mange har gode minne frå Barneforeninga som så ofte samlast i stova hos Ragnhild Kallastein på Risdal. Eg trur namnet på foreninga var Glimt. Og med jamne mellomrom sykla me avgarde til Risdal, der me fekk boller og varm kakao. 

Me lærte å sy korssting og strikka lange band som skulle vera utpå kleshengarane. Dermed var det arbeid både til nevenyttige og dei som berre kunne strikka att og fram. 
Ein gong i året var det basar. På Syre bedehus. Og huset var fullt. Stor stas var det å vinna fruktkorga. Litt mindre stas å vinna kleshengarane.

Eg hugsar altfor lite frå denne tida, - 1960-talet. Men eg trur me også var hos Emma på Postveien og hos Olena. For ein innsats dei la ned, desse kvinnene som tok i mot oss, - for oss og for misjonen.

Kanskje hugsar du meir enn meg? Skriv gjerne dine minne frå denne foreninga i kommentarfeltet.Og kva veit eg; kanskje finnest den framleis?

Det var når eg malte desse melkespanna at eg kom til å tenkja på barneforeninga. Bildet er 30x30 cm, og kan kjøpast for dei som måtte ha lyst på det, kr 1400,-

lørdag 9. mai 2020

Da kua spankulerte gjennom Skudenes morgen og kveld

Her kommer kuene på rekke og rad. De skal på beite på Klovemyr, oppover der legesenteret og bedehuset ligger. Og siden de gikk så fint på rekke, fikk veien navnet Rekke, i følge far, (Rolf Høines).



Og når det gikk mot kveld, måtte selvfølgelig kuene tilbake. Og veiene ble sølete, ja, direkte møkkete. Så møkkete at folk klagte til lensmannen.


Maleriene er fra sentrum der hundrevis av folk møtes når Skudefestivalen skal åpnes. Løa til venstre var plassert der paviljongen står nå.

Løer midt i Havn? Ja, folk kunne ikke leve bare av fisket, ikke en gang om silda kom i store mengder i gode perioder. Den var ikke til å stole på. Plutselig var den borte. Men midt i sentrum? Nei, ikke midt i sentrum. For dette var ikke sentrum på denne tida. Bebyggelsen rundt Søragadå ligger bak løene. Og nedover bakken bak de husene vi ser på bilde nr to, var det ikke så mange beboelseshus. På den tida en del av husene ble bygd i området rundt gamle bokhandelen, sa folk at de bygde ute i marka.

Løene tilhørte Gilje og Nessa og var oppkalt etter dem. Nessa-løa står til venstre i bildet og Giljeløa til høyre. Giljeløa ble også kalt Domkirken. Den var usedvanlig stor. I taksten fra 1876, det året den ble bygd, er den oppgitt å være 30 x 6,3 meter. Den var delt i tre bygninger under samme tak. Først en låvebygning innredet til løe, gjødselbinge og fjøs med fem båser. Deretter en låvebygning som også var innredet til løe og gjødselbinge, og til slutt en stall med to spilltau. I 1890 ble det innredet et nytt fjøs på østsiden. (I følge "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn".)

Rolfsen sang om løene i revyen si:

I Søragadå har me någe kjekt, fallera
en løe som me ikkje kan få vekk, fallera
men nå ska adle samen ta et tak, fallera
for løa ska i gadå me et bra, fallera!

Maleriene er til salgs, prisen er kr 1500 pr stk. De er 30x40 cm, akryl på lerret. Om du er interessert, kan du kontakte meg på post@marittotland.no.


Dette maleriet viser et parti fra Søragadå fra samme tiden, like før århundreskiftet. Begge husa i forkant er revet.  (Bildet er solgt)