Namnet: Nauthydlaren

Nauthydlaren - eit merkeleg namn?
Frå eg var lita, høyrte eg om Nauthydlaren, og om "Longe-Dererk", som stadig redda sauene våre.

Artikkelen står å lesa i "Med handemakt og hestekraft" der far, Rolf Høines, fortel.
Har du ikkje boka, eller bøkene, der han fortel, er det eit tilbod på desse her: Bokpakke

Prest med integritet.

"Og sidan kom då lensmann inn og presten",
heiter det i visa om hestehandelen, sikkert som utrykk for at no var makta samla.

Og mykje makt var samla på få hender før i tida. Ofte var presten også ordførar.
Slik var det på Fjelberg. Og lensmannssonen på Fjelberg på 1940-talet skriv godt og lesverdig om dette her: Fjelberg prestegard. Barndomsminne.

Her fortel han mellom anna om då presten møtte seg sjølv i døra. Ikkje slik me tenkjer: at han måtte gå tilbake på det han tidlegare hadde gjort. Nei. Han møtte seg sjøl i døra og gav det svaret han skulle gi.

Far hadde også merka seg at presten, Sverre Aarseth, respekterte maktdelingsprinsippa i det moderne samfunnssystemet. På vegner av soknerådet sende han ein gong ein søknad om ei lita pengeløyving til Fjelberg kommune.  ”Alle” rekna med at det skulle gå greitt, ”for presten er jo sjølv ordførar”. Undringa blant bygdefolk var stor då det kom eit svarbrev, visstnok underteikna av Sverre Aarseth sjølv, med blankt avslag. Far, (lensmannen) undra seg ikkje.

Lokalhistorie frå Skudenes, - bokpakke

Bokpakke - tre bøker - kr 300,-  (+ porto: 100,-)

Som dotter til far min vil eg alltid vera interessert i lokalhistorie. Når no foreldra mine i Skudeneshavn er borte, blir det ikkje så mykje meir eg kan formidla vidare frå dei. (Sjølv om eg har nokre kassar med minne og dokument liggjande). Men mykje er allereie samla mellom permar, og nokre av bøkene er framleis i sal. Dei som ikkje har desse i hylla si, kan få kjøpa dei tre siste i ein pakke for kr 300, - ved å senda epost til marit.totland@knett.no

Dei tre bøkene er:
Blåstrømpe, historisk roman frå Skudeneshavn på 1800-talet, då dei kvite segla måtte gi tapt
Etter å ha lese ein god del slektshistorie frå heimplassen min, og sett nærare på historia til Skudeneshavn, slo det meg at livet mellom dei kvite husa i Søragadå i 1870-åra var meir ulikt det livet eg kjende, enn eg før hadde trudd.

Slik vaks historia om Karina fram, tenestejenta som kom frå Stavanger for å få seg huspost. Ho blei ikledd alle dei kleda eg fann. Hendingane er frå mange ulike personar, men familiemønsteret, lagnadene, miljøet og utviklinga i Skudenes er henta frå historia. Men personen og koplinga av hendingar er vevd saman i ein historisk roman, med ei fiktiv verd inn i den reelle.


Husker du?

Ei samling tekstar som får oss til å tenka tilbake - faktisk 150 år - med stopp i kvar generasjon. skriven av Rolf Høines, Marit E Totland, Josef G. Larssen og nokre representantar for den yngre garde.

Josef G. Larssen er også kalt Vestlandet sin Prøysen. "Det skal bli andre boller når paben kjem heim", er ei av dei mest kjende visene hans.

Boka oppfordrer til å skriva ned eigne minne, og kan vera ei hjelp til å få det gjort, til glede for dei som kjem etter oss.


Med handemakt og hestekraft 
Den siste boka som er utgitt der Rolf Høines fortel. Dei to første er utselde.

Korte og lengre historier om smått og stort som snart går i gløymeboka:
Overskrifter: Lag og organisasjoner, Leirduekasting, Rettigheter og plikter, Fisk og vilt og tamme blåbær, Sanne og kanskje sanne historier m m
Dessutan meir alvorlege hendingar som:
Da Høineslosen mistet skøyta si, forliset til "Captiva" og "Roald Amundsen" og fortellinga om den dramatiske roturen til tre gutar som ville krysse Nordsjøen frå Sotra til England under krigen.
...

Boka Alt vel, om Islandsfisket og storstormen i 1884, får du i tillegg. Den er oppfølger til Blåstrømpe.
Litt meir om innhaldet i desse bøkene og andre bøker frå Nauthydlaren, finn du her: Nauthydlaren forlag

Nauthydlaren bok og bilde - marit.totland@knett.no

Dueflagget

For tre år sidan malte eg dette bildet av dueflagget. Då trudde eg aldri eg skulle få sjå eit "ekte flagg". Men så var eg innom museet i Mælandsgården for nokre dagar sidan, og då fann eg flagget, høgt hengande under taket. Ære vere dei som fornyar museet! Her er det:

Og her er det eg skreiv for tre år sidan:

På slutten av 1800-talet kunne ein ofte sjå eit blått flagg med ei due i framtoppen på ei seglskute i hamna - Dueflagget. Det var den tidas melding om "hending" som i dag blir varsla på Facebook.

Dueflagget har si eiga historie og sin eigen song:
I Cardiff kunne det liggja opp mot hundre skip som lassa og lossa. I sjømannskyrkja der arbeidde den engasjerte presten Birger Hall. I februar 1885 blei mange skip liggjande verfaste, også nokre norske. Dei truande skipsførarane kom saman til bøn, og diskuterte då om dei skulle starta ei norsk forening, ei som kunne koma i staden for den skandinaviske Bethelforeninga som hadde fått ein brå slutt då leiaren deira omkom på havet året før.

Dermed blei Broderkretsen på havet stifta, i heimen til Birger Hall, 15.februar 1885.

Birger Hall laga utkast til eit flagg som skulle represtentera broderkretsen. Allereie sundagen etter blei det første dueflagget heist, like under det norske flagget på sjømannskyrkja i Cardiff.

Dei offisielle måla og reglane blei:

Flagget skal vera 6 fot og 9 tommar langt, 4 fot og 9 tommar breidt og firkanta. Det skal vera blå duk med kvit due med oljeblad i nebbet, samt ein  9 tommar bried raud kant rundt flagget.

Flagget skal heisast når ein kjem inn i ei ny hamn i løpet av to dagar, og det skal nyttast til å helsa når ein ser eit slikt flagg vaia frå andre skip som nyleg er komne inn på hamna. Elles skulle det heisast berre når det blei halde andakt eller oppbygging ombord.

I dag er Broderkretsen lite kjend  mellom sjømenn, og det er få medlem. Men framleis ber nokon stolt dueflagget på jakkeslaget.

Duesongen

La vaie høyt vårt duelflagg,
bli sett vidt over hav,
og samle flere for hver dag,
om Ordet Gud oss gav.

Du åndenes rene lyse tegn,
fly over havet ut,
og samle til vår frelsers hegn
og vinke opp til Gud.

Kjelde
Arild Einar Siversten, Skipshistorier fra de syv hav, Aschehoug, 2011

Opplysningar om maleriet som er til sals: Galleri Nauthydlaren, bilete 2013

De første gårdene på Høines

Bildet har jeg malt etter et fotografi som viser Høines og Hålandsdalen i bakgrunnen. Huset og løa på midten er mitt barndomshjem, som var nybygg da bildet ble tatt. Gården til Edvard Høines ligger til høyre for det. Og vågen går langt innover det som er marker i dag. Veien til Høinessjøen og Varden gikk bortenfor vågen og videre opp bak "gamlaløa" som også var ny på denne tida.
(Flere av bildene som jeg har malt finner du bilder her, på nettsida til Galleri Nauthydlaren).

"Det har vært noen her"
Farende folk fant grunn til oppholde seg på Høines allerede for 3-4 tusen år siden. Ei steinøks fra denne tida forteller det. Men noen gård var det ikke snakk om før tidligst for 1400 år siden, altså på 600-tallet. Da var Håland og Høines trolig en gård.

Halvøya vest for Hålandsdalen var nok ei øy en gang, og innmarka på gården lå på denne øya. Utmark var det nok av innover Karmøya, for gården strekte seg innover som en smal stripe fra Høineshalvøya og helt inn til Mjåvatn (ca 6 km).

Etter hvert som folketallet vokste, ble åkerlandet lite til å fø sin eiere. Men siden gården lå så nær tettstedet Skudeneshavn, var det mange husmenn og strandsittere som slo seg ned på Lahammer, Vaholmen. Dermed er de tatt med i den nedtegnede historien for Skudenshavn, selv om de egentlig tilhørte Høines. Det kan også gjelde en del strandsittere og husmenn som faktisk bodde på gården uten å ha egen jord. Den eneste husmannsplassen vi kjenner til ved navn, er Rørmyr.

De første bøndene vi kjenner til
Tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar Anders fra bruk C.
Fram til 1606 var det bare en eier på Høynes. Da ble det to bruk. En tid framover var det mellom 3 til 5 bruk. Og før 1715 kan en finne fire bruk: Bruk A fra 1519, bruk B fra 1606, bruk C fra 1617 og bruk D fra 1673.

Så langt tilbake en kjenner til navn og gårder, er opplysningene sparsomme. Det var Anders som drev bruk C fra 1617 til 1622. Det var trolig sønnen Ole, født ca 1604 som overtok og dreiv fram til 1667. Han hadde barna: Absalon, 1641 og Jakob, ca1645. Absalon skulle bli stamfar til de fleste som ble boende på Høinesgården i tiden etter dette.

Framover mot 1700 var det en del strid om eiendommene, men i 1702 var hele Høinesgården ført på Tolleiv Sveinsen fra Snørteland etter et oppgjør om odelsgods. I praksis var det sønnen Svein Tolleivsen vår tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp oldefar som hadde overtatt fra 1698 og senere delte gården mellom sine etterkommere. Etter dette kan vi følge gårdene med de bruksnummerne de har nå.
　
De eldste gårdene som blir regnet med videre, er Bøen og gården helt på nordsida av halvøya som Høines/Håland/Naley/Høinessjøen ligger på, i senere tid kalt Danielsbakken. Bøen fikk bnr 13 og Danielsbakken fikk bnr 1.

Bruksnummer 13/Bøen 
Bøen er eldst av disse gardene, tidligere kalt bruk C . Den var drevet av Absalon Olsen (f ca 1641) og kona Berete Olsdtr (gift i 1664). De var første brukere fra1666-1722. (Nå ser vi bare grunnen etter huset, ved krysset der veien deler seg mot Naley og Høinessjøen).

Bruksnummer 1/Danielsbakken.  (Lars Ådnesen)
Datteren til Absalon på Bøen, Anna, ble gift med Svein Tollefesen, sønn av jordeieren fra Snørteland. De slo seg ned i bakken ned mot Hålandsdalen, og bruket fikk bruksnummer 1.
Den første bonde vi kjenner til på Høines på bruk C, Anders, som dreiv gården (fra 1617-1622) er da oldefar til kona Anna. Og Anna er vår tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldemor.

Slekt skal følge slekters gang, brn 17/Knut Høines/Edvard omland Høines/ nå Per Høines.
Svein og Anna starta opp på bruk nr 1 i 1698, og paret får sitt første barn, Anders dette året. I over 20 år er nå Absalon på Bøen og svigersønnen Svein Tolleivsen, de to eneste brukerne på Høynes, helt til Anders er gammel nok til å etablere seg. Han gifter seg med Eli Ivarsdatter fra Hovdastad og får nå et bruk like over dalen, bruk nr 17 (Knut Høines). Bruket er utskilt fra bruket til bestefaren, Absalon på Bøen. Deres sønn Absalon f 1730, overtar denne garden i 1758 og videre blir gården i slekta fram til i dag i til sammen 13 slektsledd (til Per som har huset nå).
Absalon hadde to døtre, den ene er altså gift til Svein på br nr 2 og den andre ble gift til Sandhåland. Han hadde dermed ingen barn som kunne ta over etter han. Men Svein har en ung stemor på Snørteland, Anna Sjursdatter (1683) Hun var 20 år yngre enn han. Da hun ble enke, giftet hun seg med Eivind Johannesen (1696) som var 13 år yngre enn seg selv. Denne familien overtar på Bøen . Stemora til Svein overtar altså etter svigerfaren. Dermed var det en ny famile på Bøen som bare var "inngift" slekt.
　
Etterkommeren til Svein og Anna, flere bruk. Eldstegutt, tipp-tipp-tipp-tipp-tipp oldefar Anders Svendsen (1698) og Eli Iversdtr. hadde fått gård; (Bnr 17/Knut) Dermed hadde eldstesønnen fått sin gård.
Sønn nummer to, Tolleiv, overtok farsgarden (bnr 1/Danielsbakken) i 1736.
Sønn nr 3; Svend giftet seg til Haga.
Barn nr 4, Helga gifter seg med Jens Torbjørsen. I 1732 lot Svein svigersønnen og datteren bygsle et stykke ved Høinessjøen . Det ble brn 4/Ivar Endresen.
De tre yngste døtrene ble gift til gård og grunn.
Dermed har Svein og Anna sørget for alle etterkommerne sine. De to første bruka er blitt til fire; Bøen, Danieslbakken, Knut, Ivar/Høinessjøen, og det kommer ikke til flere bruk på Høinesgården før en ny generasjon trenger plass.

Et glimt inn i livet ved Høinessjøen på siste halvdel av 1700-tallet. Veien fram til brn 8/Bendik.(Bjørn Sjøen)
 Tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar Ivar Andersen, sønn til Anders Sveinsen (Knut/17) er først ute i neste generasjon. I 1743, 21 år gammel overtar han bruket ved Høinessjøen som bestefaren hadde bygslet bort til tanten hans; Helga Sveinsdatter og mannen Jens. Helga og Jens får bare 10 år sammen og får 2 barn, før Jens dør, bare 37 år gammel.
Ivar ble gift 3 ganger. Fra første ekteskap hadde han datteren Eli som ble gift til Li . Sønnen Jakob døde ung. I tredje ekteskap fikk han en sønn som døde som liten. I andre ekteskapet, med kona Eli Torginsdatter (1725- ca 1765) hadde han 3 barn: Tipp-tipp-tipp- oldefar Rasmus (1752), Todni (1755) og Mari (f ca 1760).

Rasmus opplever mange tunge dager i sitt unge liv. Mora dør når Rasmus er 13 år. Faren gifter seg på ny med en gang, men dør selv året etter. Søsteren Todni dør samme året, 11 år gammel. Fremdeles har han søsteren Mari, som da var 6 år, blind/spedalsk. Når Rasmus er 21 år, dør en halvbror på 8 år og en på 24.

Ved arveoppgjøret etter faren beholder stemora en liten del av det, 1/2 spann, og blir boende ved Høinessjøen sammen med sin nye mann, Anders Tolleivsen fra Sørhåland som var los og bonde. Selv beholder Rasmus mesteparten, 10 spann, og slår seg ned på brn 8 (Bendik) i 1775, 23 år gammel. Han gifter seg med Ragnhild Ellingsen 1754 (Sandve).

Dermed er det fem bruk på Høines. Og det går over 35 år før det blir flere. Det betyr at generasjonene på disse fem brukene overtok etter hverandre og resten av søskenflokken fikk seg et hjem uten å skille ut flere bruk.

Bnr 20/Varden
Neste mann som trenger sitt eget bruk, er Torkel Sjursen, (1792-1868), sønn av Eli Absalonsdatter og Sjur Torkildsen (Knut/17). Broren Anders overtar barndomshjemmet og selv får han skilt ut et bruk på Varden, brnr 20.

Det er det sjette bruket på Høines, og igjen blir det stille på nybyggerfronten i 35 år.

Bnr 19/Årvold 
I 1846 blir det skilt ut to nye bruk. Sønn nr to på bruk nr 17/Knut må igjen ut av tunet for å få sitt eget. Han får bruk nr 19 og slår seg ned vel 100 meter fra barndomshjemmet (Årvold).

Brn 11. En lang historie bak bnr 11/12 - vårt barndomshjem. (Rolf Høines)
På bruk nr 8 (Bendik) har det gått to generasjoner. Rasmus Ivarsen f 1752 gav bruket til sin sønn, Ivar Rasmussen (1776-1837) gift med Malene Gunnarsdatter (1784 fra Brekke) og Ivar sine barn begynte å bli voksne.
Eldstesønnen Rasmus f (1818-1868) overtok da han var 20 år, og var den som måtte legge til rette for søskenene sine. Gunnar fikk først et bruk som ble skilt ut som nr 11 (hjemmet vårt på Høines) i 1846. Men det ble broren, Ivar, vår tippoldefar, som skulle komme til å ta over bruket.
　
Bnr 3/Bias (Tobias og Signe)
 I 1855 er det bruk for mer plass på bruk nr 1 (Danielsbakken). Eldtesønnen Aadne (1808), sønn til Lars Larsen (1784-1846 og Kristine Ådnesdtatter (1787-1870) overtok bruket, og nestemann Tolleiv (1814) får sitt eget bruk lenger ute mot Høinessjøen (brn 3/Bias).

Brn 14/Samuelsen
Samme året (1855) kom det nye folk til gards som fikk utskilt brnr 14 fra brn 13 (Bøen) På nr 13 hadde det bodd folk utan tilknytning til gården siden 1723 da stemora til Sein Tolleivsen tok over der. Nå er det Klaus Jørgensen fra Kvitsøy som får eg et bruk utskilt fra nr 13.

Brn 5/Klarent og 7/Skole-Knut
I 1858 blir brn 4/Ivar ved Høinessjeøen delt i tre, brn 4, 5 og 7.
Sønnen i hust, Anders Ivarsen, f 1830 beholdt halvparten av bruket, mens søsteren hans Ragnhild Ivarsdtr f 1822, fikk en del, brn 7 (Skole-Knut), og eldstebroren Rasmus Iversen f 1815, gm Brita Knutsdatter, fikk resten: brn 5 (Klarent).

Tøffe tider ved bruk nr 7/Skole-Knut.
Ragnhild Iversdatter gifta seg i 1845 og får sju barn på sju år. Tre av dem dør ganske små og i 1866 utvandrer familien til Amerika. Men de fant tydeligvis ikke lykken i det lovede landet. De kommer snart tilbake og utvandrer på ny i 1871.

Familien som overtar bruket, blir værende i 3 år, før også de utvandrer.

Så kommer Knut Olai Nilsen fra Stangeland, skule-Knut og gifter seg med
Anna Malene Ådnesdtr (1844), datter til Ådne Larsen og Anna Dortea Malene Jørgensdtr, brn 1 (Danieslbakken). Han kjøper huset på auksjon. 

Brn 2/Lars Mortensen.Så blir det pause i bruksdelinga i 10 år til, fram til det igjen er behov for en plass for sønnen i Danielsbakken i 1868. Denne gangen er det Elias Ådnesen f 1849 som slår seg ned lenger nordøst på gården, og får bnr 2/ (Lars Mortensen)

Brn 9/AbelsenI 1872 er det bnr 8/Bendik som trenger mer plass. Datteren Gjertud Karine f 1849 gifter seg med Abel Monssen (1846) fra Kvilhaug og får et bruk utskilt fra faren. Bruket ligger like vest for farshuset og har brn 9/Abelsen.

Bnr 16 Isaksen I 1848 solgte Anders Korneliussen på bnr 13/Bøen dette bruket til Kornelius Korneliussen i Sk.havn. (Brødre?) I 1865 solgte han det videre til Otto Gerhard Kristensen. Begge disse eierne bodde i Skudeneshavn mens de var eiere. Først i 1880 overtok Rasmus Isaksen, f 1836 g m Gjertrud Marie Andreasdatter f 1837 som ble boende på bruket.

Bnr 10/Breidblikk Nå er alle bruka som kom til på Høines før 1900 på plass. Likevel er det nok et bruk som hører til grn 43/Høines som må tas med. Det ligger på Breidablikk. Det ble utskilt fra brn 8 og 9 i 1875 og kjøperne var Johan Sigvart Nilssen Waage f 1838 fra Kopervik og Inger Lovise Torbjørnsdatter f 1836 i Skudeneshavn. Sigvart Waage var handelsborger, skipsreder og fyrvokter og bodde på Breidablikk til 1900.

HusmannsplasserI/ hus uten jord.
Rørmyr: Hus uten jord. Ikke alle sønner og døtre på gården kunne overta et gardsbruk eller få et jordstykke å drive. Noen fikk grunn til eget hus.

Av husene som ble bygget på Høines før 1900 er:

Norli/48 (Ragnhild Simonsen)I 1865 fikk ei av døtrene i Danielsbakken Ragnhild Ådnesdatter (1838 -1927) hus på Høines. Hun ble gift med Morten Olsen (1835 -1886), sønn til Ole Olsen den yngre og Helga Andersdtr. (Sørhåland).
Morten var bøtker.

Stornes/55
Ved Høinessjøen, brnr 4/Ivar, er det bruk for mer plass. Mens datteren Jakobine Kornelia f 1875 i sin tid overtar barndomshjemmet, får søstera Ragnhild Eline f 1870 gift med Edvard Kornelius Rasmussen (1872 - 1940), bygge et hus like ved. Det blir nnr 55. Stornes.
Av en søskenflokk på 8 var det bare søstrene Jakobine og Ragnhild og en søster: Katrine (ugift) som overlevde de første barneåra.
Edvard Kornelius Rasmussen var matros og fisker, druknet ved Syre.

Bnr 43. Myrberg/Remø
Morten Johannesen født 1865, sønn til Johannes Mortensen og Abel Marie Johannesdtr fra Vikra, gift 1893 med Ane Olene Larsdtr (1868 - 1927)
datter til Lars Olsen og Bertha Marie Nilsdtr, Sørhåland.
I 1900 er gården nevnt "under brn 8/Bendik" og har 1 kreatur/fjærkre/korn/potet. Morten er sjømann. (død 1916 i en ulykke i Amerika)

Fredtun brn 51/Blixhavn 
Når bygd? 1900 

Brn 54/Pastor Årvold
Første eier var Hans Ole Tolleivsen, "Hans i Veien", (1861- 1940), sønn til Tolleiv Ariansen og Olene Hansdtr (Åkra), gift 1891 med Anna Lovise Olsdtr (1867-1939), datter til Ole Larsen Høynes og Bertha Karine Tollefsdtr.
Hans Ole var sjømann, og huset var bygd før 1900.

Bnr 56. Vågen/Ådne
Våningshuset ble oppført i 1898 av Ådne Mortensen Høynes, (1872-1939) sønn til Morten Olsen og Ragnhild Ådnesdatter, som bodde like over vågen på Norli/48 (Ragnhild Simonsen). Han ble gift i 1899 med Aline Aslaksdatter (1875) datter til Aslak Andersen Bøen og Anne Helene Johannesdatter. Utskilt fra nr 13/Bøen. I 1900 bodde de nygifte hjemme hos Ådne før de flyttet inn i sitt eget hus.

Bnr 85/Staurhaug/Eli og Kristen
Huset er bygd i 1900 av Kristoffer Johannessen (1867 - 1951) gift i 1893 med Bertine Jakobsdatter (1872 - 1957), datter til Jakob Jakobsen og Anna Randine Sivertsdtr
Kristoffer var ført som murerarbeider og fisker i 1900. Og er ført under brn 17/Knut.

Bnr 64/Sjøtun/Høinessjøen
"Norges bebyggelse" hevder at huset er fra 1655, modernisert i 1946.
Edvard Rasmussen (1907 - 1968) bor her i 1942. Han var sønn Edvard Kornelius og Ragnhild Elene Andersdatter som bor i brn 55/Stornes. Han ble gift med Alma Malene Andersen født 1913 i Stvg., død 1957 (foreldre til Elsi Torsen og Alice Tangjerd).

Helt eller halvt Høinesbu?
Det er ingen tvil om at oldemor Gjertud Gurine hadde Høinesblod i årene. Hun kan vise tilbake til noen av de første brukerne vi kjenner til.
Men hun ble gift med Jakob Jakobsen fra Langåker. Kanskje da linjen bakover her går bort fra Høines?
Foreldrene til Jakob Jakobsen var Jakob Olsen, og Torine Andersdatter (1811), De bodde på Langåker.
Torine var datter til Anders Andersen f 1768 fra Håland br 7 og Marta Absalonsdatter f 1769, fra Høynes brn 17 (Knut).
Torine var altså oppvokst på Håland/Øygardshaugen, og mora Marta kom fra brn 17/Knut, som altså var i familie med Gurines familie.
Torine sine røtter på Håland går tilbake til Anders Rasmussen født 1744.
　
　
En stor familie på Høines, brn 11.
Ivar f 1776 og Malene Gunnarsdatter f 1784 bodde på brn 8/Bendik.
Sønnen Ivar Ivarsen f 1825 giftet seg med Helga Sveinsdatter f 1830, og da de hadde fått de to eldste barna, flytet de inn i huset broren Gunner hadde bygd.
De først åra de var gifte, kan de ha bodd hjemme hos foreldrene på brn 8, i huset sammen med broren eller de kan ha vært leieboere på Øygardshaugen. (Siden vi ettertid har trodd at Gurine var født på Øygardshaugen, må det nevnes som en mulighet.)
　
Ivar og Helga fikk ni barn. Barn nr 2; Gjertrud Gurine giftet seg med Jakob Jakobsen fra Langåker og overtok hjemmet på Høines.

Mer om familien på deres tid finnes her

Kommentarer, rettinger mottas med takk i kommentarfeltet! 

Fest sikkerhetsbeltet!

Slik så far det for seg: flytting for 73 år siden. Sikkerheten stod ikke akkurat i høysetet.

Vi måtte også ta taket til hjelp da vi var hjemme og ryddet i barndomshjemmet vårt nå når mor og far ikke er der lenger.

Vemod og takknemlighet er det vi sitter igjen med i disse dager. Og et smil om munnen må vi ha. For stadig dukker det opp bilder, minner som får oss til å le, slik jeg også måtte i dag da denne tegningen dukket opp som far (eller farmor (eller kanskje farfar)) sendte til avisa i 1939.

"Svinte", gjeter, torv og julemyrt i farfars tid

Ca 1960 ble følgende opplysninger skrevet ned i forbindelse med innsamling av  gårdshistorien for Høines. Det er Jakob J Høines som forteller (Jakob skomaker).

Gr.nr 43 bnr 11 be skiftet ut  i 1846. Første eier var Gunder Iversen om kom på sjøen. Da overtok broren Iver Iversen. Datter til Iver; Gurine og mannen Jacob Jacobsen (Langåker),  som var matros, overtok etter på. (Les mer her)

"Svinte"

Åkeren nedenfor huset ble kalt "Svinte." Folk fra Hålandsdalen benyttet denne snarveien over åkeren. (Dette var før veien til Hålandsdalen kom i 1950, (les mer her).Bortenfor lå storåkeren. Ferdselsveien gikk gjennom tunet videre til gården på Høines. Bakken  overfor låven kaltes "Nordalskregla" og "Øygardshaugen".

Utmark og gjeter

Det var felles utmark med gårdene fram til utskifting ca 1950. Det var ikke gjerder mellom eiendommene, men utskifting med kryss i stein. Før den tiden var det felles beitemark uten gjerder.

Sauene gikk på beite i "Kodledalen" med fast leiet gjeter.

Bruket sitt sauemerke var: Avstift, hull i høyre og 2 skår i venstre øyre.

Torv

Torvmyrene som hørte til bruket lå ved Røyningsvatnet og Mjåvatn. Felles med de øvrige Høinesgården ble det henta heim ca 20 lass pr. år. Torva blei gravd med spade og tørka flatt på mark, krakk og røik. Dessuten ble det hentet rot og lyng til brensel. De fleste sluttet med torv etter 2.verdenskrig.

Gården begynte  å bruke gjødsel og grasfrø ca år 1930. Sild ble brukt til dyrefor som ekstrafor.

Det var egen brønn på gården. Midt i storåkeren var det ekstra god brønn som Høinesgårdene hentet vann fra.

Det ble tresket med tust. Senere kom maskiner som gikk på omgang. Garden hadde part i treske- og dryftemaskin fra 1908.

Ellers hadde gården tarerett i Lahammersvikene, andel i laksesete ved Geitungen og kastevåg og landslot samme sted.

Gårdfolket var med på vårsildefisket, og fisket makrell, laks og hummer. Fisket ble avslutta rundt første verdenskrig. I andre verdenskrig dreiv de med håving av sild, to mann i robåt til Ferkingstadøyene for å håve sild til husbruk og salg. Båten tok ca 50 hl, og ble betalt med kr 30 pr hl. Det ble saltet  5-6 tønner sild for salg.

Høines og Håland

Høines- og Hålandsbøndene ble sett på som samme bygdelag. Høines, Håland og Syre hadde veivedlikehold på østre Karmøyveg - det var ca 10 lass grus Høines skulle ordne med.

Det gamle huset

Det gamle huset var brukt slik:

Det var stue og kammers på begge sider av midtgangen. Ekteparet hadde dobbelseng (himmelseng) i stuen, mens barna lå i sengebenkene. Det var avpanelet kammers til klær og spiskammers og kroskap i gangen. Ei bratt trapp førte til loftet. 

I stua var det er klaffebord og en kommode.

Ved dødsfall

Det var passelig spasertur til kirken. Ved dødsfall ble liket stelt av nærmest slekt eller nære naboer. Som bedekone ble det brukt et aktverdig menneske som for anledningen var helgedags kledd. Hun gikk fra hus til hus og innbød slekt, venner og naboer å følge til graven, og til etterfølgende traktering i hjemmet.

Jul

I barndommen ble det pyntet med en myrt hver jul. Juletre opplevde Jakob først i 1906/1907 på søndagsskolen.

Kanskje flere har slike notat liggende fra den gangen opplysningene ble samlet?

Gode kår? Folgekår - før folketrygda

Me er oppvaksne i gode kår, seier me ofte, utan å tenkja så mykje over kva det inneber. Før i tida var dei heilt avhengige av å få gode kår, også kalla folgekår. Det var dei vilkåra dei stilte for å overlata huset til neste generasjon. Utan folketrygd var ein heilt overgitt dei unge sin velvilje om ein då ikkje hadde sikra seg følgekåra ved skriftleg avtale.

Oversikt over endringar for min barndomsheim, eit lite småbruk som forsvann i eit pressområde etter kvart som landbruket endra seg:

Forandringer  i eiendomsforholdene, Høines gnr 43, bnr 11/12, 1856 -1974

1856. 5.april	Delings- og skyldsetningsforretning: arv etter Gunder, halvpart av gården Høines, bruk nr 11, les mer om den dramatiske starten i husets historie her
1869 aug	Ved skylddelingsforretning er et stykke, del 318 c, utskilt til Skudeneshavn.
1870 7-11	---- "-----
1895	Gurine og Jakob overtar. Alle søskena til Gurine frasier seg rett til arven i eiendommen. Helga får folgekår: fast husvære i søndre stue, rom for ei ku og plass til for i løa. Årlig 4 tønner poteter, 12 … bygg eller rug, 10 lass god torv, 10 kr i kontanter, arbeid til å få avlingen i hus til sin ku. Hvis hun blir syk, skal sønnen yte henne nødvendig pleie og tilsyn. Dersom hun i stedet for disse retter, "ønsker å gå til bords sammen med husets folk, skal jeg være berettiget dertil og erholder i såfall tilstrækkeligt brænde til oppvarming af den af mig beboede stue." Ytelsen ble vurdert til en verdi av kr 100 årlig.
1925. 31 aug	Oldefar Jakob J Høines selger et jordstykke til farfar Jakob J Høines på Moldgro, ca 700 m2
1930. 27.juli	Gurine dør. Jakob sitter videre i uskiftet bo
1931. 23.nov	Oldefar Jakob J overdrar gården til sønnen Jakob J Høines. Vilkår: han skal skaffe han fullt opphold, tilsyn og pleie så lenge han lever. "Denne ytelse har jeg krav på i mitt hus på gården, og over dette hus disponerer jeg slik, at der ikke uten min vilje kan inntas husfolk. Derimot kan min sønn flytte inn, om han finner dette nødvendig, og skal jeg i så fall ha rett til hvilket værelse jeg ønsker til eget bruk. Kjøperen plikter også å bekoste min begravelse. Skulde min sønn avgå ved døden før mig eller skulle han selge gården, forbeholder jeg mig rett til å få folgeytelsen omgjort i kontante penger med månedlige utbetaling efter skjønn fastsatt av 3 av lensmannen oppnevnte menn.-- Verdien på folgen for 5 år, er verdsatt til 2500,-
1933 10.jan	Jakob undersøker hvordan status er for 308 c som han tror er en hustomt til sjø på Lahammer. Torkel Vinje undersøker, og viser til det som skjedde i 1869 og 70, men kan ikke se av papirene hva saken egentlig gjaldt.
1939	Ole Haugset kjøper et stykke land.
1946 21.febr	Jakob kjøper tilbake brn 12 fra Selma Pettersen, den delen som bestemoren hennes, Eli, arvet i 1856 og som førte til at de høya og brukte halve løa.
1946. 28.jan	Første forsøk på salg av eiendommen på Moldgro til Jakob Røinås.
1947. 16.jan	Røinås kjøper Moldgro Han kjøper også et lite stykke av Høines brn 11. Altså et lite stykke som ikke var med da farfar overtok Moldgro).
1949	Gården får jorddyrkingstilskudd
1949 3.aug	Osmund Tveit  kjøper et stykke, (Mannes-huset)
1951 16.juli	Det bygges vei til Hålandsdalen.
1951	Skyttarbanen, årleg leie satt ved skjønn til grunneirne
1953.mai	Magne Nilsen kjøper grunn
1955 aug	Olav Risdal kjøper grunn. Dette huset har Roy Jakob kjøpt. Han overtar altså et hus, utskilt på tomt fra oldefaren sin.
1956 jan	Magne Falnes kjøper grunn
???	Per Kåre Vik kjøper eiendom mellom Lars Mortensen og Magne Falnes
1957	Utskifting av utmarka
1960	Ernst og Astrid Dyrland kjøper eindom
1961	Magne Falnes kjøper tilleggseiendom
1965	Jakob J og Lars Iversen foretar makeskifte: Jakob gir stykke mellom Lars Mortensen og Lars Iversen og får stykke mellom Lars Iversen og Edvard Omland Høines
1966	Farfar får attest underskrevet David Midbøe der han stadfester å kjenne Jakob Høines "personlig meget godt". Han opplyser at han eier fast eiendom på gården Høines og hjemmet står fullt intakt under hans fravær i USA. (På grunnlag av denne attesten fikk farfar innreise til Canada og opphold i USA).
1968 nov	Far, Rolf overtar gården.
1968/69	Det legges nye ledninger på sletta
1972/74	Magne Nilsen kjøper ekstraareal.