I 1965 dro farfar, Jakob til Amerika. Hver dag mens han var der, skreiv han dagbok, ei side hver dag. Når en måned var gått, bandt han sammen dagbokpapirene og sendte dem i brev hjem til oss på Høines. Her kommer noen gullkorn fra dagbøkene hans.
Familien har samlet en stor del av dagboknotatene i heftet: Noen erindringer fra min Amerikareise. Dette er tilgjengelig også for andre familiemedlemmer som ikke har fått dem enda.
Dagboka viser oss et bilde av stamfaren vår, som mange av oss ikke kjenner, rett og slett fordi det nå er to generasjoner som ikke ble kjent med han. Dagboka viser at han hadde glimt i øyet, hadde varm humor, og et skarpt blikk for det han så og opplevde. Det amerikanske samfunnet får ha sagt hva han mener om, på godt og vondt, uten å ta hardt i. Han bare skriver det han observerer.
Gullkorn, del 1 (Flere utdrag, som ikke er av for privat karakter, vil bli lagt ut her etter hvert.)
4.11
Har rakt løv i føremiddag, forstår ikkje kor det komme fra alt. Helen og eg har båre det bort i skogen. Våge ikkje setta fyr på det.
25.11
I dag er det noge dei kalla Takkedag her som består i å spisa seg sjuge på kalkun.
27.11
Te middag hadde me røige norske storsild, kjupte den hos Nils Risdal. Måtte nå skrøida siden hu var norske, men det var nå ikkje så svert godt ligavel.
4.12
Var inne hos ein skomagar. Han viste meg rundt, ein gammale koselege kar, eg fekk kjøba ler og spiger av han for det sama så det kosta han, siden me var kolegaer, sa han. Eg har nå vore inne på 2 verksteder. Eg ser ikkje noge te det forferdelega tempoet så dei snakka om dei så kom him. Me arbeide liga fort hima så dei gjere her. Har sett litt på bygningsarbeidarar og gadearbeidarar. Dei e svere å holda på skoflå her og. Det så går fort her er bilane, men så har dei 3 kjørebanar kvar vei. Og te å riva hus e dei goe. Dei begynte på eit 3 etasjers hus når me reiste te Filadelfia kl 10. Når me kom him kl 6, var det borte vekk alt. Dei brugte ein svere grabb, løfta han 3 meter øve tagjet og tog halva tågå i eit jafs.
5.12
Hans ringte. Kom inn med 1000 pund hommar og ein del fisk. Dei andre hadde meste ingen ting. Marie og Aksel tok oss med te kjerka. Ofring som alltid. Det er menighedå så betala både prest og kjerkå her. Adle så høyre kjerkå te, går te alters her, enten de er fiskarar eller selle brennevin. Ettepå går di him og mala huset, slår i hagen elle spele kort.
1966
16.1
Me va på den finaste restauranten og åd middag for å feira den fyste og gode trippen på egen båd, masse god mad, Eg e heilt øvegidde når eg ser ka dei kan drikka av øl vin og whisky å liga vel sedda seg i bilen å kjøra him. Der sad ei dama med 2 krykkjer så drakk meir enn eg ville gjort. Ligavel kjørte u.
11.2
Adle dei andre gjekk ud. Gurina sa at hvis nogen ringe, behøve du ikkje ta telefonen. Så ringte det tre gonger. Eg trudde det va Gurina og sa:
"Hallo."
"It is miss Fidler," sa hu.
"God ivning," sa eg. "
"Is it mister Isaksen?"sa u.
"No, no, it is miss Isaksens old father," sa eg.
"O boy, hov ju du?
"Det kan eg ikkje udtala meg om. Eg har ikkje vore her så lenge." Fekk då seia at "Miss Isaksen e gåen out to står, kom bak to luns."
"OK. Ai kall . Si hallo from miss Fidler," sa hu.
"Tenk ju," sa eg.
"Bai", sa u.
"Bai", sa eg.
12.2
Me va ein tur i bådhavnå. Der kom ein mann med fine bil og store sigar med ein svære påhengsmotor. Der låg 2 bådar der, den eine va så liden som den prammen an Sigurd Håland har, den andre va litt større. Han blei ståandes der og røyga. Eg sa te Gurina: "Det e beste me går. An vil ikkje me ska sjå kaferein båd det e så e hans. "
Når me så va komen 10 meter vekk, gjekk han ner i den minste.
14.3
E på dokken. Sidde nå å venta på oppgjøret. Det tar tid før de får greia på prisen. Me va inne og hadde oss et glas øl. Der sad kånå te Krist Valentinsen frå Lahammar.
"Du ser deg om itte ei aen kåna soden du har ringen på høyra hånda, sa u.
Her har dei an på venstrehånda når dei har ei kåna.
"Nei, sa eg. Trur eg e ferige me det.
U lo då. U hadde fonne seg ein aen mann, men va ikkje gifte me an. Det e ikkje så nøye med det her.
4.4
Ska te nordmenn te middag i dag. Når me va hima så va det bara selskaber, men de e ikkje bedre her heller. Det e det sama kor dei e ifrå, når de barra e norske seie de:
Du må komma te meg te middag.
Og så deie dei: "Eg ser deg i kjørkjå."
6.6
I dag såg eg noge så vel ikkje komme henda i Norge. Ein fogl, som ei skjer, begynte å bygga reir på elektriske-koppane på eit hus. Maen såg på det ei stond, så kom det 4 mann og ein bil med stige og flytta ledningane te den andre siå på huset for at foggelen sko få byggja i fred. Dei seie det kosta an minst 100 dalar. Det blir dyre skjerungar.
forts. følger ...
TAP, (2022), ein historisk roman frå Skudenes på 1880-talet, den nyaste boka mi, er ein frittståande oppfølgjar til "Alt vel". Den kan kjøpast ved sms til 98060938, kr 200,- inkl porto. (Alt vel: kr 200,- inkl porto).
Høines, gardsnummer 43, bruksnummer 11 og 12 - det er mitt utgangspunkt.
Historiebloggen til Marit Elisebet Totland
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.
Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.
Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."
Forseggjorte offentlege dokument:
mandag 11. april 2011
Gullkorn fra farfar si Amerikadagbok
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar