Slik så far det for seg: flytting for 73 år siden. Sikkerheten stod ikke akkurat i høysetet.
Vi måtte også ta taket til hjelp da vi var hjemme og ryddet i barndomshjemmet vårt nå når mor og far ikke er der lenger.
Vemod og takknemlighet er det vi sitter igjen med i disse dager. Og et smil om munnen må vi ha. For stadig dukker det opp bilder, minner som får oss til å le, slik jeg også måtte i dag da denne tegningen dukket opp som far (eller farmor (eller kanskje farfar)) sendte til avisa i 1939.
TAP, (2022), ein historisk roman frå Skudenes på 1880-talet, den nyaste boka mi, er ein frittståande oppfølgjar til "Alt vel". Den kan kjøpast ved sms til 98060938, kr 200,- inkl porto. (Alt vel: kr 200,- inkl porto).
Høines, gardsnummer 43, bruksnummer 11 og 12 - det er mitt utgangspunkt.
Historiebloggen til Marit Elisebet Totland
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.
Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.
Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."
Forseggjorte offentlege dokument:
torsdag 28. februar 2013
tirsdag 5. februar 2013
"Svinte", gjeter, torv og julemyrt i farfars tid
Ca 1960 ble følgende opplysninger skrevet ned i forbindelse med innsamling av gårdshistorien for Høines. Det er Jakob J Høines som forteller (Jakob skomaker).
Gr.nr
43 bnr 11 be skiftet ut i 1846. Første
eier var Gunder Iversen om kom på sjøen. Da overtok broren
Iver Iversen. Datter
til Iver; Gurine og mannen Jacob Jacobsen (Langåker), som var matros, overtok etter på. (Les mer her)
"Svinte"
Åkeren
nedenfor huset ble kalt "Svinte." Folk fra Hålandsdalen benyttet
denne snarveien over åkeren. (Dette var før veien til Hålandsdalen kom i 1950, (les mer her).Bortenfor
lå storåkeren. Ferdselsveien gikk gjennom tunet videre til gården på Høines.
Bakken overfor låven kaltes
"Nordalskregla" og "Øygardshaugen".
Utmark og gjeter
Det var felles
utmark med gårdene fram til utskifting ca 1950. Det var ikke gjerder mellom eiendommene, men utskifting
med kryss i stein. Før den tiden var det felles beitemark uten gjerder.
Sauene
gikk på beite i "Kodledalen" med fast leiet gjeter.
Bruket
sitt sauemerke var: Avstift, hull i høyre og 2 skår i venstre øyre.
Torv
Torvmyrene
som hørte til bruket lå ved Røyningsvatnet og Mjåvatn. Felles med de øvrige
Høinesgården ble det henta heim ca 20 lass pr. år. Torva blei gravd med spade og tørka flatt på mark,
krakk og røik. Dessuten ble det hentet rot og lyng til brensel. De fleste sluttet med torv etter
2.verdenskrig.
Gården begynte å bruke gjødsel og grasfrø ca år 1930. Sild ble brukt til dyrefor som ekstrafor.
Det
var egen brønn på gården. Midt i storåkeren var det ekstra god brønn som
Høinesgårdene hentet vann fra.
Det
ble tresket med tust. Senere kom maskiner som gikk på omgang. Garden hadde part
i treske- og dryftemaskin fra 1908.
Ellers hadde gården tarerett
i Lahammersvikene, andel i laksesete ved Geitungen og kastevåg og landslot samme
sted.
Gårdfolket var med på vårsildefisket, og fisket makrell, laks og hummer. Fisket ble avslutta
rundt første verdenskrig. I andre verdenskrig dreiv de med håving av sild, to
mann i robåt til Ferkingstadøyene for å håve sild til husbruk og salg. Båten
tok ca 50 hl, og ble betalt med kr 30 pr hl. Det ble saltet 5-6 tønner sild for salg.
Høines
og Håland
Høines-
og Hålandsbøndene ble sett på som samme bygdelag. Høines, Håland og Syre hadde veivedlikehold på
østre Karmøyveg - det var ca 10 lass grus Høines skulle ordne med.
Det
gamle huset
Det
gamle huset var brukt slik:
Det var stue
og kammers på begge sider av midtgangen. Ekteparet hadde dobbelseng
(himmelseng) i stuen, mens barna lå i sengebenkene. Det var avpanelet kammers til klær
og spiskammers og kroskap i gangen. Ei bratt trapp førte til loftet.
I stua var det er klaffebord og
en kommode.
Ved dødsfall
Det
var passelig spasertur til kirken. Ved dødsfall ble liket stelt av nærmest
slekt eller nære naboer. Som bedekone ble det brukt et aktverdig menneske som
for anledningen var helgedags kledd. Hun gikk fra hus til hus og innbød slekt,
venner og naboer å følge til graven, og til etterfølgende traktering i hjemmet.
Jul
I
barndommen ble det pyntet med en myrt hver jul. Juletre opplevde Jakob først i
1906/1907 på søndagsskolen.
Kanskje flere har slike notat liggende fra den gangen opplysningene ble samlet?
lørdag 26. januar 2013
Gode kår? Folgekår - før folketrygda
Me er oppvaksne i gode kår, seier me ofte, utan å tenkja så mykje over kva det inneber. Før i tida var dei heilt avhengige av å få gode kår, også kalla folgekår. Det var dei vilkåra dei stilte for å overlata huset til neste generasjon. Utan folketrygd var ein heilt overgitt dei unge sin velvilje om ein då ikkje hadde sikra seg følgekåra ved skriftleg avtale.
Oversikt over endringar for min barndomsheim, eit lite småbruk som forsvann i eit pressområde etter kvart som landbruket endra seg:
Forandringer i eiendomsforholdene, Høines gnr 43, bnr 11/12, 1856 -1974
Oversikt over endringar for min barndomsheim, eit lite småbruk som forsvann i eit pressområde etter kvart som landbruket endra seg:
Forandringer i eiendomsforholdene, Høines gnr 43, bnr 11/12, 1856 -1974
1856.
5.april
|
Delings-
og skyldsetningsforretning: arv etter Gunder, halvpart av gården Høines, bruk
nr 11, les mer om den dramatiske starten i husets historie her
|
1869
aug
|
Ved
skylddelingsforretning er et stykke, del 318 c, utskilt til Skudeneshavn.
|
1870
7-11
|
---- "-----
|
1895
|
Gurine
og Jakob overtar.
Alle
søskena til Gurine frasier seg rett til arven i eiendommen. Helga får
folgekår: fast husvære i søndre stue, rom for ei ku og plass til for i løa.
Årlig 4 tønner poteter, 12 … bygg eller rug, 10 lass god torv, 10 kr i
kontanter, arbeid til å få avlingen i hus til sin ku. Hvis hun blir syk, skal
sønnen yte henne nødvendig pleie og tilsyn. Dersom hun i stedet for disse
retter, "ønsker å gå til bords sammen med husets folk, skal jeg være
berettiget dertil og erholder i såfall tilstrækkeligt brænde til oppvarming
af den af mig beboede stue." Ytelsen ble vurdert til en verdi av kr 100
årlig.
|
1925.
31
aug
|
Oldefar
Jakob J Høines selger et jordstykke til farfar Jakob J Høines på Moldgro, ca
700 m2
|
1930.
27.juli
|
Gurine
dør. Jakob sitter videre i uskiftet bo
|
1931.
23.nov
|
Oldefar
Jakob J overdrar gården til sønnen Jakob J Høines. Vilkår: han skal skaffe
han fullt opphold, tilsyn og pleie så lenge han lever. "Denne ytelse har
jeg krav på i mitt hus på gården, og over dette hus disponerer jeg slik, at
der ikke uten min vilje kan inntas husfolk. Derimot kan min sønn flytte inn,
om han finner dette nødvendig, og skal jeg i så fall ha rett til hvilket
værelse jeg ønsker til eget bruk. Kjøperen plikter også å bekoste min
begravelse. Skulde min sønn avgå ved døden før mig eller skulle han selge
gården, forbeholder jeg mig rett til å få folgeytelsen omgjort i kontante penger med månedlige utbetaling
efter skjønn fastsatt av 3 av lensmannen oppnevnte menn.-- Verdien på folgen
for 5 år, er verdsatt til 2500,-
|
1933
10.jan
|
Jakob
undersøker hvordan status er for 308 c som han tror er en hustomt til sjø på
Lahammer. Torkel Vinje undersøker, og viser til det som skjedde i 1869 og 70,
men kan ikke se av papirene hva saken egentlig gjaldt.
|
1939
|
Ole
Haugset kjøper et stykke land.
|
1946
21.febr
|
Jakob
kjøper tilbake brn 12 fra Selma Pettersen, den delen som bestemoren hennes,
Eli, arvet i 1856 og som førte til at de høya og brukte halve løa.
|
1946.
28.jan
|
Første
forsøk på salg av eiendommen på Moldgro til Jakob Røinås.
|
1947.
16.jan
|
Røinås
kjøper Moldgro
Han
kjøper også et lite stykke av Høines brn 11. Altså et lite stykke som ikke
var med da farfar overtok Moldgro).
|
1949
|
Gården
får jorddyrkingstilskudd
|
1949
3.aug
|
Osmund
Tveit kjøper et stykke, (Mannes-huset)
|
1951
16.juli
|
Det
bygges vei til Hålandsdalen.
|
1951
|
Skyttarbanen,
årleg leie satt ved skjønn til grunneirne
|
1953.mai
|
Magne
Nilsen kjøper grunn
|
1955
aug
|
Olav
Risdal kjøper grunn. Dette huset har Roy Jakob kjøpt. Han overtar altså et hus, utskilt på tomt fra oldefaren sin.
|
1956
jan
|
Magne
Falnes kjøper grunn
|
???
|
Per
Kåre Vik kjøper eiendom mellom Lars Mortensen og Magne Falnes
|
1957
|
Utskifting
av utmarka
|
1960
|
Ernst
og Astrid Dyrland kjøper eindom
|
1961
|
Magne
Falnes kjøper tilleggseiendom
|
1965
|
Jakob
J og Lars Iversen foretar makeskifte: Jakob gir stykke mellom Lars Mortensen
og Lars Iversen og får stykke mellom Lars Iversen og Edvard Omland Høines
|
1966
|
Farfar
får attest underskrevet David Midbøe der han stadfester å kjenne Jakob Høines
"personlig meget godt". Han opplyser at han eier fast eiendom på
gården Høines og hjemmet står fullt intakt under hans fravær i USA. (På
grunnlag av denne attesten fikk farfar innreise til Canada og opphold i USA).
|
1968
nov
|
Far,
Rolf overtar gården.
|
1968/69
|
Det
legges nye ledninger på sletta
|
1972/74
|
Magne
Nilsen kjøper ekstraareal.
|
fredag 25. januar 2013
Samler eller skrotnisse. "Er slekta di her?"
Det er forskjell på samler og skrotnisse, sa far min. Han var opptatt av å ta vare på det som var av verdi. Mesteparten er nå på Museet i Mælandsgården i Skudeneshavn. Men ikke alt. Noe er i mitt private arkiv. Alt dette er ikke av en slik verdi at det burde være på museet, men noe er det. Når det likevel står hos meg, er det fordi far hadde stor tiltro til museet når det gjaldt gjenstander, men når det kom til historier og dokumenter, stolte han ikke helt på kassettene som stod i hyller som ingen fant fram i. Derfor: "Ta det med deg, du, Marit!" sa han. Og det gjorde jeg. Nå er mesteparten sortert i disse svart/kvitt- boksene.
Mor samlet også. Hun samlet på slekt. Bortenfor svart/kvitt-eskene står det to esker med plastlommer, full av slektshistorie, bundet sammen familie for familie.
Disse har trolig større interesse for familien det gjelder enn for meg. Noen er levert til dem det gjelder. Resten finnes hos Håkon Jespersen.
1. Malene Dyrland, morssida 3 generasjoner
2. Anna ”hans Fritjof” farssida
3. Lars Falnes, farssida 5 g
4. Aslaug Håversen, farssida
fra 1871
5. Jarl Jonassen, morssida 5 g
6. Ragnhild Kallesten, mors- og
farssida 5 og 6 g
7. Endre på Lahammer 5 g
8. Gerd Melhus Gjestsen farssida 7 g
9. Fra Fredrikke Knutsdtr 1625 og Gjert Hanssen ca 1625
10.
Dan Aadnesen, farsida 4 g
11.
Lorentz Vikre 4 g
12.
Ingeborg Simonsen g m Elias Kvilhaug
4 g
13.
Oddveig Vik, farssida 5 g
14.
Gundelene (Lena) Larsdtr 6 g
15.
Olaf Johan Nessa 4 g
16.
Andreas Ragnvald 8 g
17.
Andreas Johannesen f 1871 g m Fredrikke Knutsdtr 1877 3 g
18.
Slekta til svigermor til Sigrun i Hålandsdalen 3 g
19.
Slekta til Serina på Bøen
morssida 6 g
20.
Anne Helene Gilje
21.
Slekta til mor til Nils Ørjansen
6 g
22.
Slekta til Sjur Didriksen 1663 og Bol Sjursdtr fra Hardanger 6 g
23.
Ragnvald Olsen, 5 g
24.
Hanna Kristine Stensland 7 g
25.
Halvor Søyland 4 g
26.
Anne Helene Gilje 4 g
27.
Rasmus Ivarsen Høynes etterkommere 2 g
28.
Johannes Sivertsen
29.
Toldus Tomassen (Lulle) farssida
4 g
30.
Janna Lie farssida
31.
Søssa farssida 6 g
32.
Elisa, mor til Malene Dyrland, farssida 5 g
33.
Søssa morsida 6 g
34.
Ragnhild Risdals mor 5 g
35.
Ragnhild Ridals far 6 g
36.
Etterk av Endre Olsen f 1762 og Johanne Marie Johannesdtr 1763, (Dagny,
Ragna, Margit)
37.
Lorents Vikre fra Anders Sjursen 1723 og Kari Pedersdtr 1738
38.
Elsi Thorsen, fra Anders Rasmussen 1744, Mari Andresdtr 1738 5 g
39.
Ragnhild Hålands aner 5 og 2 g
40.
Anene til Edvart, Johannes, Leif Otto Siverten 5 g
41.
Bias (Tobias) morssida 4 g
42.
Bias farssida 6 g
43.
Agnes, Henry Høines sine aner 5
g
44.
Simon Simonsen sine aner 4 g
45.
Sigurd Isaksen sine aner 2 g
46.
Ole Ferkingstad 4 g
47.
Anene til mor til Serina 3 g
48.
Anene til Simon Kornelius 6 g
49.
Anene til Dagny Høines fra Ola Mortensen f 1705, inkl Solbakken, 5 g
50.
Anene til mor til Serina fra Anders Olsen 1640 6 g
51.
Peder Monsen fra 1708 og Anna Halvorsdtr 1707 7 g
52.
Toldus Tomassen fra 1813 4 g
53.
Anene til Malvin Nilsen 4 g
54.
Anene til Jon Didriksens far 5 g
55.
Far og morssida til Kåre, Finnleiv og Per Haga, 5 og 6 g
56.
Ingeborg Ørjansen farssida 4g
57.
Ingeborg Ørjansen morsida 5 g
58.
Gyrid Andersdtr 1723 og Aslak Salvesen 3 g (litt rot)
59.
Aslaug far og morssida 3 g
(litt rot)
60.
Anders Naley fra 1696 7 g
61.
Slekta til Serina (Tini Høines)
3 g
62.
Toldus Snørtelands far 1640 5 g
63.
Mor til Frits, Torbjørn Larsens mor fra 1788, far 1756 4 g
64.
Marie Nymarks slekt 4 g
65.
Jakobine, 1882, mor til Simon Simonsens slekt, fra 1654 6g
66.
Lars Falnes, Magne, Eilert, farssida fra 1721 5 g
67.
Ragnvald Olsen si slekt fra
1878 4 g
68.
Bjørg Melhus Torkilsen sine aner fra 1736 4 g
69.
Harald Haugen fra 1745 3g
70.
Georg Lie fra 1705 6 g
71.
Else Stølen Knutsen (mor til Nancy) ra 1640 7 g
72.
Louise f Høines gift Dale,
Lahammer 8 g
73.
Kalle Naley, fra 1790 (Lava og Karl)
74.
Johannes Nornes, morssida fra 1769
5 g
75.
Emilie Karine si slekt (mor til Kristeianna) 8 g
76.
Endre på Lahammer fra 1663 (Jondal)
4 g
77.
Elisa ?? sine aner, fra
prestesønn Anders Aslaksen og Karin Faltinsen
78.
Gerd Gjestsen, morssida fra 1726
6 g
79.
Hilda Thorsen fra 1764 4 g
80.
Marie Nymark, morssida 1866
81.
Jarl Torkelsen, morssida
82.
Gudberg Simonsen, morsida 4g og
farssida 3 g
83.
Daniel Torkelsen farssida
84.
Anne Helene Giljes fra 1734
85.
Hannemor, Wiby Hauge
86.
Astrid Dyrlands slekt morssida
87.
Fredrik Waage Jakobsen 1822, Sigrid Elles fam.
88.
Laurentse Møller slekt 1762
89.
Margit Prom Jensens mor
90.
Sigurd Isaksens morssida fra 1801
91.
Else Knutsens datter Nancys fam fra 1807
92.
Toldus Snørteland fra 1660
93.
Gustav Josefsen 1863
94.
Fru Årvold (?) fr 1725
95.
Jonas Skådel fra 1759 4 g
96.
Malene Tobiassen fra 1779 3 g
97.
Solstad fra 1723
98.
Tobias, Gjertrud
99.
O M Vikre
100. Kornelius Vaula g m Tabita
101. Josef Stensen fra 1846
102. Elenora, Gurine, Gunnars
slekt fra Kirsti Jokumsdatter 1707
103. Ingeborg Sofies slekt/ kona
til Lars Falnes 5 g
104. Farfar til Sveins slekt
(Severin?) starter med Johannes Andersen 1751
105. Else Marie Skålevågs slekt
fra 1796 3 g
106. Gerda Høines fam 1735
5 g
107. Eriksjentene, starter med
Daniel Jakobsen 1715
108. Gro og Leif Dale si
slekt 1721 6 g
109. Bias, morssida
110. Astrid Dyrland fra Ola
Halvorsen 1640
111. Magnus Årvold fra 1734
Abonner på:
Innlegg (Atom)