Høines, gardsnummer 43, bruksnummer 11 og 12 - det er mitt utgangspunkt.

Historiebloggen til Marit Elisebet Totland
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.

Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."

torsdag 28. februar 2013

Fest sikkerhetsbeltet!

Slik så far det for seg: flytting for 73 år siden. Sikkerheten stod ikke akkurat i høysetet.

Vi måtte også ta taket til hjelp da vi var hjemme og ryddet i barndomshjemmet vårt nå når mor og far ikke er der lenger.

Vemod og takknemlighet er det vi sitter igjen med i disse dager. Og et smil om munnen må vi ha. For stadig dukker det opp bilder, minner som får oss til å le, slik jeg også måtte i dag da denne tegningen dukket opp som far (eller farmor (eller kanskje farfar)) sendte til avisa i 1939.

tirsdag 5. februar 2013

"Svinte", gjeter, torv og julemyrt i farfars tid


Ca 1960 ble følgende opplysninger skrevet ned i forbindelse med innsamling av  gårdshistorien for Høines. Det er Jakob J Høines som forteller (Jakob skomaker).

Gr.nr 43 bnr 11 be skiftet ut  i 1846. Første eier var Gunder Iversen om kom på sjøen. Da overtok broren Iver Iversen. Datter til Iver; Gurine og mannen Jacob Jacobsen (Langåker),  som var matros, overtok etter på. (Les mer her)
"Svinte"
Åkeren nedenfor huset ble kalt "Svinte." Folk fra Hålandsdalen benyttet denne snarveien over åkeren. (Dette var før veien til Hålandsdalen kom i 1950, (les mer her).Bortenfor lå storåkeren. Ferdselsveien gikk gjennom tunet videre til gården på Høines. Bakken  overfor låven kaltes "Nordalskregla" og "Øygardshaugen".

Utmark og gjeter
Det var felles utmark med gårdene fram til utskifting ca 1950. Det var ikke gjerder mellom eiendommene, men utskifting med kryss i stein. Før den tiden var det felles beitemark uten gjerder.

Sauene gikk på beite i "Kodledalen" med fast leiet gjeter.
Bruket sitt sauemerke var: Avstift, hull i høyre og 2 skår i venstre øyre.

Torv
Torvmyrene som hørte til bruket lå ved Røyningsvatnet og Mjåvatn. Felles med de øvrige Høinesgården ble det henta heim ca 20 lass pr. år. Torva blei gravd med spade og tørka flatt på mark, krakk og røik. Dessuten ble det hentet rot og lyng til brensel. De fleste sluttet med torv etter 2.verdenskrig.

Gården begynte  å bruke gjødsel og grasfrø ca år 1930. Sild ble brukt til dyrefor som ekstrafor.
Det var egen brønn på gården. Midt i storåkeren var det ekstra god brønn som Høinesgårdene hentet vann fra.

Det ble tresket med tust. Senere kom maskiner som gikk på omgang. Garden hadde part i treske- og dryftemaskin fra 1908.

Ellers hadde gården tarerett i Lahammersvikene, andel i laksesete ved Geitungen og kastevåg og landslot samme sted.

Gårdfolket var med på vårsildefisket, og fisket makrell, laks og hummer. Fisket ble avslutta rundt første verdenskrig. I andre verdenskrig dreiv de med håving av sild, to mann i robåt til Ferkingstadøyene for å håve sild til husbruk og salg. Båten tok ca 50 hl, og ble betalt med kr 30 pr hl. Det ble saltet  5-6 tønner sild for salg.

Høines og Håland
Høines- og Hålandsbøndene ble sett på som samme bygdelag. Høines, Håland og Syre hadde veivedlikehold på østre Karmøyveg - det var ca 10 lass grus Høines skulle ordne med.

Det gamle huset
Det gamle huset var brukt slik:
Det var stue og kammers på begge sider av midtgangen. Ekteparet hadde dobbelseng (himmelseng) i stuen, mens barna lå i sengebenkene. Det var avpanelet kammers til klær og spiskammers og kroskap i gangen. Ei bratt trapp førte til loftet. 

I stua var det er klaffebord og en kommode.

Ved dødsfall
Det var passelig spasertur til kirken. Ved dødsfall ble liket stelt av nærmest slekt eller nære naboer. Som bedekone ble det brukt et aktverdig menneske som for anledningen var helgedags kledd. Hun gikk fra hus til hus og innbød slekt, venner og naboer å følge til graven, og til etterfølgende traktering i hjemmet.

Jul
I barndommen ble det pyntet med en myrt hver jul. Juletre opplevde Jakob først i 1906/1907 på søndagsskolen.

Kanskje flere har slike notat liggende fra den gangen opplysningene ble samlet?