Høines, gardsnummer 43, bruksnummer 11 og 12 - det er mitt utgangspunkt.

Historiebloggen til Marit Elisebet Totland
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.

Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."

lørdag 12. mai 2012

Jæren - en havbunn som er kommet til å ligge for høyt?


Slik skildret Ivar Aasen Jæren etter et besøk i 1844:

Jæderen( el. Jær`n etter Almuens udtale) er et mærkverdig landskap og har en fra alle vestenfjeldske Kystegne forskjellig beskaffenhed, da det er uten fjorde, uden fjelde og uden skov. 

Da jeg tilforn havde hørt dette, havde jeg forestillet mig denne egn, som en tæt bebygget slette med store engmarker; men dette er dog ikke tilfellet; jæderen er tvert imot et av de minst behagelige Landskaper. Det består dels av store myrer, dels av tørre stenige bakker eller forhøininger, som her kaldes heier, og er overalt overgrodd med lyng, hvorved det får et meget mørkt og ensformig utseende. Foruten denne lyng, som allstedes er meget lav og dvergagtig, gives det en overordentlig mengde sten, så at alle bakker er bedekkede dermed. Jæederen ser således ut som en havbund, der er kommen til at ligge for høyt oppe. 

Da her ikke gives noget ly av skog eller fjeller, og da havet omgiver denne landstrimmel ligesom i en stor bue, er her nesten aldrig stille, men sedvanlig en skarp og kold blæst. Gårdene ligger meget adspredte på sidene av de føreomtalte forhøyninger, idet man på den ene side har en såkallet hei til utmark eller gressgang og på den andre en torvmyr, der viser sig i lang avstand ved de store stakke av torv, som her er det eneste brændemateriale.
(Fra Strandhogg i Rogaland)

søndag 6. mai 2012

Maigjesten: Veiledning for tjenestepiker og unge husmødre


Fra  O. E. Auran har jeg fått tilsendt kommentarer og  utdrag fra "VEILEDNINGSBOK for TJENESTEPIKER og unge husmødre", av Henrikka Høeg Schmidt, utgitt av Grøndahl & Søns Forlag 1912, Kristiania. (Med bidrag fra "Selskapet for Norges vel"). Det er en glede å ha han som maigjest på bloggen "Det var ein gong".







Jenny Bjørnson gar følgende kommentar til boken fra en entusiastisk Jenny Bjørnson:

"Frøken Høeg Schmidt !

De har har gjort et heldige Greb. Det har rigtig været en Fornøielse at læse Deres lille Bog, som paa en saa grei og klar Maade forklarer de unge, hvordan de skal begynde sit Arbeide i Huset. Vi faar Rede paa alt Arbeide i alle Ugens Dage, fra Rengjøring og Vask til Opvartning o. l. saa enkelt og anskueligt at det er en Lyst.

Mon tro om det ikke skulde være muligt at faa denne Bog ind i Folkeskolerne, da især på Landsbygden, hvorfra vi mest faar vore Piger?

Tænk hvilken Lettelse det vilde være baade for de unge Piger og Husmødrene, om de paa Forhaand var lidt kjendt med disse Gjøremaal, som den lille Bog behandler.

Christiania den 2. 10. 1911.

Jenny Bjørnson"


Bjørnstjerne Bjørnson  har også fått plass for å aktualisere bokens innhold:

                       «Mit Følge»

Trods alt det fine i fremmed luft
helt ren alene er hjemmets duft.

                       «Mors Hænder»
«Jeg skal si dig mit barn, at uten disse arbeidende og disse ordnende hænder, var du ikke det du nu er. Har du levd i et selskap der det er en skam at ha slike hænder saa er det et slet selskap.»


Indholdsfortegnelse forteller hva unge jenter skulle lære:



Indledning
Husmoren
Tjenestepikens person
Rengjøringsartikler
Det daglige arbeide
Det ukentlige arbeide
Pudsing av metal etc.
Om børsting og rensing av klær
Storrengjøring
Storvask
Om istandsættelse av tøi
Litt ekstra
I sykeværelset"



O. E. Auran som har sendt inn dette, kan du følge på Twitter: @oddegilauran

lørdag 5. mai 2012

Elvestraum til liten flamme og nyttig kraft

Rusleturen eg hadde rundt i bygda for eit par dagar sidan, fekk meg til å dvela ved tanken på at nokre menneske er blitt gøymde vekk opp gjennom tidene. Og det har skjedd her kor eg bur, på Valen. Men den korte turen under dei 100 år gamle trea i hellinga ned mot fjorden, fortel også andre historier. Mellom anna historia om fyrstikkfabrikken.

Allereie i 1869 var det aktivitet langs elva her. Kraft frå den strie straumen gav grunnlag for ein aldri så liten fyrstikkfabrikk. Skiltet som er hengt opp i skogen, fortel om fabrikken. Ein stor arbeidsplass for kvinner og barn på den tida i ei lita bygd, kan det seiast å vera. Om det var særleg med HMS-krav til handsaminga av fosfor i fyrstikkproduksjonen, kan me berre tenkja det me vil om.


Fabrikken var berre i drift fram til 1877, men folk visste å ta i bruk krafta frå elva også etter den tida. Allereie i 1910 stod det første kraftverket her klart. Kraftverket skulle gi straum til det store nye sjukehuset som skulle koma: Valen sjukehus, - som framleis er i bruk. Sjukehuset her blei dermed det første sjukehuset i landet med elektrisk oppvarming, og berre slottet og ei kyrkje i Oslo var tidlegare ute av offentlege institusjonar.


 Elva produserer kraft i dag også, men eit nyare anlegg, eit steinkast lenger oppe i elva, tar seg av produksjonen.


Meir omValebygda: Eg bur trygt ti minutt frå eit psykiatrisk sjukehus