Høines, gardsnummer 43, bruksnummer 11 og 12 - det er mitt utgangspunkt.

Historiebloggen til Marit Elisebet Totland
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.

Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."

fredag 8. mars 2013

De første gårdene på Høines

Bildet har jeg malt etter et fotografi som viser Høines og Hålandsdalen i bakgrunnen. Huset og løa på midten er mitt barndomshjem, som var nybygg da bildet ble tatt. Gården til Edvard Høines ligger til høyre for det. Og vågen går langt innover det som er marker i dag. Veien til Høinessjøen og Varden gikk bortenfor vågen og videre opp bak "gamlaløa" som også var ny på denne tida.
(Flere av bildene som jeg har malt finner du bilder her )




"Det har vært noen her"
Farende folk fant grunn til oppholde seg på Høines allerede for 3-4 tusen år siden. Ei steinøks fra denne tida forteller det. Men noen gård var det ikke snakk om før tidligst for 1400 år siden, altså på 600-tallet. Da var Håland og Høines trolig en gård.

Halvøya vest for Hålandsdalen var nok ei øy en gang, og innmarka på gården lå på denne øya. Utmark var det nok av innover Karmøya, for gården strekte seg innover som en smal stripe fra Høineshalvøya og helt inn til Mjåvatn (ca 6 km).

Etter hvert som folketallet vokste, ble åkerlandet lite til å fø sin eiere. Men siden gården lå så nær tettstedet Skudeneshavn, var det mange husmenn og strandsittere som slo seg ned på Lahammer, Vaholmen. Dermed er de tatt med i den nedtegnede historien for Skudenshavn, selv om de egentlig tilhørte Høines. Det kan også gjelde en del strandsittere og husmenn som faktisk bodde på gården uten å ha egen jord. Den eneste husmannsplassen vi kjenner til ved navn, er Rørmyr.

De første bøndene vi kjenner til
Tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar Anders fra bruk C.

Fram til 1606 var det bare en eier på Høynes. Da ble det to bruk. En tid framover var det mellom 3 til 5 bruk. Og før 1715 kan en finne fire bruk: Bruk A fra 1519, bruk B fra 1606, bruk C fra 1617 og bruk D fra 1673.

Så langt tilbake en kjenner til navn og gårder, er opplysningene sparsomme. Det var Anders som drev bruk C fra 1617 til 1622. Det var trolig sønnen Ole, født ca 1604 som overtok og dreiv fram til 1667. Han hadde barna: Absalon, 1641 og Jakob, ca1645. Absalon skulle bli stamfar til de fleste som ble boende på Høinesgården i tiden etter dette.

Framover mot 1700 var det en del strid om eiendommene, men i 1702 var hele Høinesgården ført på Tolleiv Sveinsen fra Snørteland etter et oppgjør om odelsgods. I praksis var det sønnen Svein Tolleivsen vår tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp oldefar som hadde overtatt fra 1698 og senere delte gården mellom sine etterkommere. Etter dette kan vi følge gårdene med de bruksnummerne de har nå.
 
De eldste gårdene som blir regnet med videre, er Bøen og gården helt på nordsida av halvøya som Høines/Håland/Naley/Høinessjøen ligger på, i senere tid kalt Danielsbakken. Bøen fikk bnr 13 og Danielsbakken fikk bnr 1.


Bruksnummer 13/Bøen
 

Bøen er eldst av disse gardene, tidligere kalt bruk C . Den var drevet av Absalon Olsen (f ca 1641) og kona Berete Olsdtr (gift i 1664). De var første brukere fra1666-1722. (Nå ser vi bare grunnen etter huset, ved krysset der veien deler seg mot Naley og Høinessjøen).

Bruksnummer 1/Danielsbakken.  (Lars Ådnesen)

Datteren til Absalon på Bøen, Anna, ble gift med Svein Tollefesen, sønn av jordeieren fra Snørteland. De slo seg ned i bakken ned mot Hålandsdalen, og bruket fikk bruksnummer 1.
Den første bonde vi kjenner til på Høines på bruk C, Anders, som dreiv gården (fra 1617-1622) er da oldefar til kona Anna. Og Anna er vår tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldemor.

Slekt skal følge slekters gang, brn 17/Knut Høines/Edvard omland Høines/ nå Per Høines.

Svein og Anna starta opp på bruk nr 1 i 1698, og paret får sitt første barn, Anders dette året. I over 20 år er nå Absalon på Bøen og svigersønnen Svein Tolleivsen, de to eneste brukerne på Høynes, helt til Anders er gammel nok til å etablere seg. Han gifter seg med Eli Ivarsdatter fra Hovdastad og får nå et bruk like over dalen, bruk nr 17 (Knut Høines). Bruket er utskilt fra bruket til bestefaren, Absalon på Bøen. Deres sønn Absalon f 1730, overtar denne garden i 1758 og videre blir gården i slekta fram til i dag i til sammen 13 slektsledd (til Per som har huset nå).
Absalon hadde to døtre, den ene er altså gift til Svein på br nr 2 og den andre ble gift til Sandhåland. Han hadde dermed ingen barn som kunne ta over etter han. Men Svein har en ung stemor på Snørteland, Anna Sjursdatter (1683) Hun var 20 år yngre enn han. Da hun ble enke, giftet hun seg med Eivind Johannesen (1696) som var 13 år yngre enn seg selv. Denne familien overtar på Bøen . Stemora til Svein overtar altså etter svigerfaren. Dermed var det en ny famile på Bøen som bare var "inngift" slekt.
 
Etterkommeren til Svein og Anna, flere bruk.
Eldstegutt, tipp-tipp-tipp-tipp-tipp oldefar Anders Svendsen (1698) og Eli Iversdtr. hadde fått gård; (Bnr 17/Knut) Dermed hadde eldstesønnen fått sin gård.
Sønn nummer to, Tolleiv, overtok farsgarden (bnr 1/Danielsbakken) i 1736.
Sønn nr 3; Svend giftet seg til Haga.
Barn nr 4, Helga gifter seg med Jens Torbjørsen. I 1732 lot Svein svigersønnen og datteren bygsle et stykke ved Høinessjøen . Det ble brn 4/Ivar Endresen.
De tre yngste døtrene ble gift til gård og grunn.
Dermed har Svein og Anna sørget for alle etterkommerne sine. De to første bruka er blitt til fire; Bøen, Danieslbakken, Knut, Ivar/Høinessjøen, og det kommer ikke til flere bruk på Høinesgården før en ny generasjon trenger plass.

Et glimt inn i livet ved Høinessjøen på siste halvdel av 1700-tallet. Veien fram til brn 8/Bendik.(Bjørn Sjøen)
 Tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar Ivar Andersen, sønn til Anders Sveinsen (Knut/17) er først ute i neste generasjon. I 1743, 21 år gammel overtar han bruket ved Høinessjøen som bestefaren hadde bygslet bort til tanten hans; Helga Sveinsdatter og mannen Jens. Helga og Jens får bare 10 år sammen og får 2 barn, før Jens dør, bare 37 år gammel.
Ivar ble gift 3 ganger. Fra første ekteskap hadde han datteren Eli som ble gift til Li . Sønnen Jakob døde ung. I tredje ekteskap fikk han en sønn som døde som liten. I andre ekteskapet, med kona Eli Torginsdatter (1725- ca 1765) hadde han 3 barn: Tipp-tipp-tipp- oldefar Rasmus (1752), Todni (1755) og Mari (f ca 1760).

Rasmus opplever mange tunge dager i sitt unge liv. Mora dør når Rasmus er 13 år. Faren gifter seg på ny med en gang, men dør selv året etter. Søsteren Todni dør samme året, 11 år gammel. Fremdeles har han søsteren Mari, som da var 6 år, blind/spedalsk. Når Rasmus er 21 år, dør en halvbror på 8 år og en på 24.

Ved arveoppgjøret etter faren beholder stemora en liten del av det, 1/2 spann, og blir boende ved Høinessjøen sammen med sin nye mann, Anders Tolleivsen fra Sørhåland som var los og bonde. Selv beholder Rasmus mesteparten, 10 spann, og slår seg ned på brn 8 (Bendik) i 1775, 23 år gammel. Han gifter seg med Ragnhild Ellingsen 1754 (Sandve).

Dermed er det fem bruk på Høines. Og det går over 35 år før det blir flere. Det betyr at generasjonene på disse fem brukene overtok etter hverandre og resten av søskenflokken fikk seg et hjem uten å skille ut flere bruk.

Bnr 20/Varden
Neste mann som trenger sitt eget bruk, er Torkel Sjursen, (1792-1868), sønn av Eli Absalonsdatter og Sjur Torkildsen (Knut/17). Broren Anders overtar barndomshjemmet og selv får han skilt ut et bruk på Varden, brnr 20.

Det er det sjette bruket på Høines, og igjen blir det stille på nybyggerfronten i 35 år.

Bnr 19/Årvold 
I 1846 blir det skilt ut to nye bruk. Sønn nr to på bruk nr 17/Knut må igjen ut av tunet for å få sitt eget. Han får bruk nr 19 og slår seg ned vel 100 meter fra barndomshjemmet (Årvold).

Brn 11. En lang historie bak bnr 11/12 - vårt barndomshjem. (Rolf Høines)
På bruk nr 8 (Bendik) har det gått to generasjoner. Rasmus Ivarsen f 1752 gav bruket til sin sønn, Ivar Rasmussen (1776-1837) gift med Malene Gunnarsdatter (1784 fra Brekke) og Ivar sine barn begynte å bli voksne.
Eldstesønnen Rasmus f (1818-1868) overtok da han var 20 år, og var den som måtte legge til rette for søskenene sine. Gunnar fikk først et bruk som ble skilt ut som nr 11 (hjemmet vårt på Høines) i 1846. Men det ble broren, Ivar, vår tippoldefar, som skulle komme til å ta over bruket.
 
Bnr 3/Bias (Tobias og Signe)
 I 1855 er det bruk for mer plass på bruk nr 1 (Danielsbakken). Eldtesønnen Aadne (1808), sønn til Lars Larsen (1784-1846 og Kristine Ådnesdtatter (1787-1870) overtok bruket, og nestemann Tolleiv (1814) får sitt eget bruk lenger ute mot Høinessjøen (brn 3/Bias).

Brn 14/Samuelsen
Samme året (1855) kom det nye folk til gards som fikk utskilt brnr 14 fra brn 13 (Bøen) På nr 13 hadde det bodd folk utan tilknytning til gården siden 1723 da stemora til Sein Tolleivsen tok over der. Nå er det Klaus Jørgensen fra Kvitsøy som får eg et bruk utskilt fra nr 13.

Brn 5/Klarent og 7/Skole-Knut
I 1858 blir brn 4/Ivar ved Høinessjeøen delt i tre, brn 4, 5 og 7.
Sønnen i hust, Anders Ivarsen, f 1830 beholdt halvparten av bruket, mens søsteren hans Ragnhild Ivarsdtr f 1822, fikk en del, brn 7 (Skole-Knut), og eldstebroren Rasmus Iversen f 1815, gm Brita Knutsdatter, fikk resten: brn 5 (Klarent).

Tøffe tider ved bruk nr 7/Skole-Knut.
Ragnhild Iversdatter gifta seg i 1845 og får sju barn på sju år. Tre av dem dør ganske små og i 1866 utvandrer familien til Amerika. Men de fant tydeligvis ikke lykken i det lovede landet. De kommer snart tilbake og utvandrer på ny i 1871.

Familien som overtar bruket, blir værende i 3 år, før også de utvandrer.

Så kommer Knut Olai Nilsen fra Stangeland, skule-Knut og gifter seg med
Anna Malene Ådnesdtr (1844), datter til Ådne Larsen og Anna Dortea Malene Jørgensdtr, brn 1 (Danieslbakken). Han kjøper huset på auksjon. 

Brn 2/Lars Mortensen.Så blir det pause i bruksdelinga i 10 år til, fram til det igjen er behov for en plass for sønnen i Danielsbakken i 1868. Denne gangen er det Elias Ådnesen f 1849 som slår seg ned lenger nordøst på gården, og får bnr 2/ (Lars Mortensen)

Brn 9/AbelsenI 1872 er det bnr 8/Bendik som trenger mer plass. Datteren Gjertud Karine f 1849 gifter seg med Abel Monssen (1846) fra Kvilhaug og får et bruk utskilt fra faren. Bruket ligger like vest for farshuset og har brn 9/Abelsen.

Bnr 16 Isaksen I 1848 solgte Anders Korneliussen på bnr 13/Bøen dette bruket til Kornelius Korneliussen i Sk.havn. (Brødre?) I 1865 solgte han det videre til Otto Gerhard Kristensen. Begge disse eierne bodde i Skudeneshavn mens de var eiere. Først i 1880 overtok Rasmus Isaksen, f 1836 g m Gjertrud Marie Andreasdatter f 1837 som ble boende på bruket.

Bnr 10/Breidblikk Nå er alle bruka som kom til på Høines før 1900 på plass. Likevel er det nok et bruk som hører til grn 43/Høines som må tas med. Det ligger på Breidablikk. Det ble utskilt fra brn 8 og 9 i 1875 og kjøperne var Johan Sigvart Nilssen Waage f 1838 fra Kopervik og Inger Lovise Torbjørnsdatter f 1836 i Skudeneshavn. Sigvart Waage var handelsborger, skipsreder og fyrvokter og bodde på Breidablikk til 1900.

HusmannsplasserI/ hus uten jord.
Rørmyr:
Hus uten jord. Ikke alle sønner og døtre på gården kunne overta et gardsbruk eller få et jordstykke å drive. Noen fikk grunn til eget hus.

Av husene som ble bygget på Høines før 1900 er:

Norli/48 (Ragnhild Simonsen)I 1865 fikk ei av døtrene i Danielsbakken Ragnhild Ådnesdatter (1838 -1927) hus på Høines. Hun ble gift med Morten Olsen (1835 -1886), sønn til Ole Olsen den yngre og Helga Andersdtr. (Sørhåland).
Morten var bøtker.

Stornes/55
Ved Høinessjøen, brnr 4/Ivar, er det bruk for mer plass. Mens datteren Jakobine Kornelia f 1875 i sin tid overtar barndomshjemmet, får søstera Ragnhild Eline f 1870 gift med Edvard Kornelius Rasmussen (1872 - 1940), bygge et hus like ved. Det blir nnr 55. Stornes.
Av en søskenflokk på 8 var det bare søstrene Jakobine og Ragnhild og en søster: Katrine (ugift) som overlevde de første barneåra.
Edvard Kornelius Rasmussen var matros og fisker, druknet ved Syre.

Bnr 43. Myrberg/Remø
Morten Johannesen født 1865, sønn til Johannes Mortensen og Abel Marie Johannesdtr fra Vikra, gift 1893 med Ane Olene Larsdtr (1868 - 1927)
datter til Lars Olsen og Bertha Marie Nilsdtr, Sørhåland.
I 1900 er gården nevnt "under brn 8/Bendik" og har 1 kreatur/fjærkre/korn/potet. Morten er sjømann. (død 1916 i en ulykke i Amerika)

Fredtun brn 51/Blixhavn 
Når bygd? 1900 

Brn 54/Pastor Årvold
Første eier var Hans Ole Tolleivsen, "Hans i Veien", (1861- 1940), sønn til Tolleiv Ariansen og Olene Hansdtr (Åkra), gift 1891 med Anna Lovise Olsdtr (1867-1939), datter til Ole Larsen Høynes og Bertha Karine Tollefsdtr.
Hans Ole var sjømann, og huset var bygd før 1900.

Bnr 56. Vågen/Ådne
Våningshuset ble oppført i 1898 av Ådne Mortensen Høynes, (1872-1939) sønn til Morten Olsen og Ragnhild Ådnesdatter, som bodde like over vågen på Norli/48 (Ragnhild Simonsen). Han ble gift i 1899 med Aline Aslaksdatter (1875) datter til Aslak Andersen Bøen og Anne Helene Johannesdatter. Utskilt fra nr 13/Bøen. I 1900 bodde de nygifte hjemme hos Ådne før de flyttet inn i sitt eget hus.

Bnr 85/Staurhaug/Eli og Kristen
Huset er bygd i 1900 av Kristoffer Johannessen (1867 - 1951) gift i 1893 med Bertine Jakobsdatter (1872 - 1957), datter til Jakob Jakobsen og Anna Randine Sivertsdtr
Kristoffer var ført som murerarbeider og fisker i 1900. Og er ført under brn 17/Knut.

Bnr 64/Sjøtun/Høinessjøen
"Norges bebyggelse" hevder at huset er fra 1655, modernisert i 1946.
Edvard Rasmussen (1907 - 1968) bor her i 1942. Han var sønn Edvard Kornelius og Ragnhild Elene Andersdatter som bor i brn 55/Stornes. Han ble gift med Alma Malene Andersen født 1913 i Stvg., død 1957 (foreldre til Elsi Torsen og Alice Tangjerd).

Helt eller halvt Høinesbu?
Det er ingen tvil om at oldemor Gjertud Gurine hadde Høinesblod i årene. Hun kan vise tilbake til noen av de første brukerne vi kjenner til.
Men hun ble gift med Jakob Jakobsen fra Langåker. Kanskje da linjen bakover her går bort fra Høines?
Foreldrene til Jakob Jakobsen var Jakob Olsen, og Torine Andersdatter (1811), De bodde på Langåker.
Torine var datter til Anders Andersen f 1768 fra Håland br 7 og Marta Absalonsdatter f 1769, fra Høynes brn 17 (Knut).
Torine var altså oppvokst på Håland/Øygardshaugen, og mora Marta kom fra brn 17/Knut, som altså var i familie med Gurines familie.
Torine sine røtter på Håland går tilbake til Anders Rasmussen født 1744.
 
 
En stor familie på Høines, brn 11.
Ivar f 1776 og Malene Gunnarsdatter f 1784 bodde på brn 8/Bendik.
Sønnen Ivar Ivarsen f 1825 giftet seg med Helga Sveinsdatter f 1830, og da de hadde fått de to eldste barna, flytet de inn i huset broren Gunner hadde bygd.
De først åra de var gifte, kan de ha bodd hjemme hos foreldrene på brn 8, i huset sammen med broren eller de kan ha vært leieboere på Øygardshaugen. (Siden vi ettertid har trodd at Gurine var født på Øygardshaugen, må det nevnes som en mulighet.)
 
Ivar og Helga fikk ni barn. Barn nr 2; Gjertrud Gurine giftet seg med Jakob Jakobsen fra Langåker og overtok hjemmet på Høines.

Mer om familien på deres tid finneher

Kommentarer, rettinger mottas med takk i kommentarfeltet! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar