Høines, gardsnummer 43, bruksnummer 11 og 12 - det er mitt utgangspunkt.

Historiebloggen til Marit Elisebet Totland
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.

Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."

Forseggjorte offentlege dokument:

søndag 13. november 2016

Kva gjorde kobolten med tenestejentene?


På Museet i Mælandsgården presenterte Nina Sele tenestejenta og hennar livsvilkår i sommar. Me var innom ein tur, og Nina fortalte mellom anna at det ofte var blåfarge på kjøkenveggane på 1800-talet fordi fargen inneheld gift som tar livet av innsektene som elles trivdes så godt saman med maten. Det var nytt for meg. Heldigvis fekk eg vita om det så tidleg at eg fekk malt kjøkkenveggene blå i boka mi  Alt vel. I den boka fortel også eg om tenestejentene i skippergarden. Fantastisk at ei av mine sambygdingar frå tida på Bømlo fortel om jentene i barndomsbyen min, Skudeneshavn. Og det same året som eg skriv om dei!
Men kva med tenestejentene? Kva gjorde kobolten med dei?

Alt vel kan lesast som ein oppfølgjar til  Blåstrømpe som handla om korleis Karina kom til Skippergarden og blei tenestejente der. I Alt vel møter me henne som skipperfrue som har sendt skip til Island.