Høines, gardsnummer 43, bruksnummer 11 og 12 - det er mitt utgangspunkt.

Historiebloggen til Marit Elisebet Totland
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.

Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."

Forseggjorte offentlege dokument:

onsdag 30. desember 2015

Juleheftet overlever jula!


Snart tid for å pakka vekk jula? Men du har vel ikkje tenkt å kasta juleheftet?
I mange år har eg tatt vare på Smørbukk, Stomperud, Finbeck og Fia og resten av gjengen. Lagt dei fint vekk i eit skap.

I år lurte eg på om eg skulle kjøpa fleire hefte. Er det no sikkert nokon har glede av dei?

Svaret låg i i ei eske. Eller rettare sagt; det kjem til å liggja i ei eske. Tanken slo meg; om ikkje heftet blir lese i år, eller blei satt pris på i fjor, så kjem det nye år. Og kvifor skal dei gamle liggja bortgøymde?

Ei pappeske blei derfor kledd med julepapir, og gamle og nye julehefte fekk sin plass i den. No står ho fint plassert i stova. Kvart år framover skal det fyllast på med nye hefte. Og så eitt år - vil nye lesarar bli interesserte. Og gamle lesarar vil mimra.

Frå no av skal eska med julehefte ha sin faste plass i stova heile jula -  og nytttårshelga med!

fredag 4. desember 2015

Brev frå Skaaluren, 1882.

Kontakt har det vore mellom Skudeneshavn og Kvinnherad, lenge før mi tid, sjølvsagt. Og kjekt var det å koma over dette brevet fra Knut Skaaluren frå 1882 til kjøpar i Skudenes då eg rydda i gamle dokument tilhøyrande Historielaget i Skudeneshavn. Han fortel at slupp Rosendal er bygd hos han, og oppgir dei måla den nye eigaren treng. 

Høfleg tone og flott handskrift. 
Her har me noko å læra i dag.

Har du opplysningar om slupp Rosendal, legg dei gjerne i kommentarfeltet her.

Det eg har funne, er at sluppen forliste ved  juletider i 1907 på heimtur frå Gotland med eit mannskap på tre. Den var då eigd av Haugesundsreiar Sakkestad, men assurert i Skudeneshavn. Kvifor brevet er stila til Pedersen i Skudenes må eg finna ut av. Både kven av "Pedersane" dette var, og kva tid han selde vidare til Haugesund.
Det er truleg Martin A Sakkestad (f 1851) og kona Aasa (f 1858)  som eig skuta når den forliser.  Han er kalla skibsfører og trælasthandlert i folketellingane. I 1900 bur dei i Haraldsgata 22, eit hus med fire bueineingar. I dei andre tre bur det også styrmenn med familie og tenerar.
Når eg seier at Marin og Aasa eigde Rosendal, er det fordi Aasa ser ut til å ha vore ei aktiv kvinne. Allereie ved oppstarten rundt 1890 var ho med i styret for Haugesunds Sjømanns- og skipperforening.
 
Her er glimt frå avisene som handlar om forliset i Stavanger Aftenblad, Norges Sjøfartstidende, Kysten og Fredrikstads tidende:






torsdag 30. juli 2015

Lang veg frå jord til bord


Me hentar mjølposen og bakar brød. Enkelt og greitt. Eller me kjøper brødet i butikken. Enklare.
Vegen var lenger frå jord til bord då ei kvern var å finna i kvar bekk og å.
Denne står framleis i Åkra i Kvinnherad.

Fleire maleri finn du på Galleri Nauthydlaren, mi digitale utstilling.

tirsdag 30. juni 2015

Vindhjul - sommarlektyre av gamal årgang


Siste bokpakke gir meg litt å tygga på utover sommaren: Folkebladet, årgang 1893 og 1894, Norge på Havet, bind 1-4 (bind 1-3 omhandlar tida før 1900) og Sjøfolk forteller med historier frå attenhundretalet.

Eg flytter meg altså 130 år tilbake i tid, og dei rundt meg må nok finna seg i at siste nytt frå meg ikkje akkurat har brennaktuell karakter.

Ukeblader er vanlegvis ikkje det eg les, men eg gjer eit unnatak for Folkebladet fra 1890-talet. Der kan eg lesa (på gotisk):
- Hvor langt flyver Bierne?
- 1000 kilometer på Velociped
- Gaffelens historie
- Helbredelse ved hypnose
- Sjokoladefabrikationen

Og kva skjuler seg under overskrifta Vindhjul? Jo, sjølvaste Skudeneshavn. Rosenkrans Johnsen gir nemleg Skudeneshavn namnet Vindhjul:

Jeg satt og tygde på penneskaftet, svært betenkt på det ord jeg skulle sette som overskrift. - Så kikket jeg for tyvende gang på min brors tegning av det kjente, kjære sted - fyrlyset der vest, der det ligger som en forpost på vakt mot draug og storm og alle havsens farer.
Jeg syntes jeg hørte bølgene bruseog brenningene skvette og ramle mot den høye klippe, og jeg mintes lyden av den evige havets og vindesns gang over sjø, og over de trebare heier - en sang som så hurtig vekkes i deres minne som en gang har hørt dens skjønnhet, dens redsler, dens tusen melodier.
..
Jeg velger å kalle stedet er vindhjul. Det er det nå også, mildes talt. Geografisk talt er det Skudenes fyr, ledestjernen for den sjømann som om natten søker innenskjærs fra Norsjøen, mellom Jærens og Karmøys sydpynt eller ut, nord for Bergensleia.
Et vindhjul er det bokstavlig talt. Man kunne nesten tro at vind og motvind, innavind og utavind, som det hist og her kalles, fabrikeres på Skudenes.
Tar du din avis i hånden, går du på børsen, i skipperforeningen, på tollboden, til megleren, til havnefogden, på dampskipsbryggen - alle steder ser du telegrammer om vær og vind slik som den dene dagen arter seg ved Færder, ved Orøy, ved Skudenes og så videre.
Det er et meget viktig punt av Norge, dette vindhjul. Store verdier av skip og last ferdes daglig på de kanter i alle retninger. Og etter den retning vinden telegraferes å ha, stiller seg for dagen deres håp og humør som har fartøy underveis.
For skipsreder Olsen er det god vind, for fru Skipper Hansen motvind og for megler Nilsen "pokker også". Navnet Skudenes spiller daglig en ikke uvesentlig rolle i mange hjem. Ofte, ja, hver dag avhenger ganske store spekulasjoners skjebne av værtilstanden i dette vindhjulet.
...,
Åvære fyrvokter kan være trist nok her i landet, men på Skude fyr blir det vel aldri kjedelig. Det er et av de livligst beferdede strøk langs kysten. Seil fra alle kanter - fullriggere med seil av hviteste duk fra topp til dekk - et gjestebud for kystboerens øyne, barkskip og skonnerter, jegter og skøyter og båter, slingrende med barkrøde seil som blusser så vakkert i solskinnsvær, og travle damperes røk og rigg fra leia i nord, fra havet i vest og fra kysten i sør.
Og om kvelden har fyrvokteren kjenninger nok - blanke, gjennomtrengene fyrøyne som med sitt gule lys stirrer på han, eller med regelmessige mellomrom blinker til han gjennom mørket og forteller på sitt veltalende stumme språk: Alt er klart.
Men alt er ikke bestandig i orden. Mørkee tidender om forlis og voldsom død i det brusende, skjærfylte farvann omkring meldes ofte nok når dagen rinner. Lang og mørk er farvannets saga om stormfulle dager og svarte uværsnetters herjinger der vest.
Det er ved uvær og natt en redslenes gru over strøket, en smertens moll i bølgernes gang, et dødsens kvin i måkenes skrik og vindens plystring som får det til å gyse i blodet.
Men bak erindringen om redslene stiger som den strålende kororna bak den formørkede sol minnene  om Skude og om skjærgården der vest i lys, i dag, i sommerprakt, med blått hav og solgull i muntert brusende bølger, med vippende fiskerbåter og vestlig bris med bør for tallrike skip til alle kanter.
Jeg husker nok Skude i sønnavind og regn også. Det er nok av flo-vær på de kanter. "Skudenes: Overskyet. Regn. Sør - sørvestlig kuling" står det ofte dag etter dag i værtelegrammene.
Men jeg dveler helst ved minnet om det friske, det strålende klare der ute, når land kjennes fra damperenes bro ti mil til havs og når solen ved kveld flammer gull og rav i det lette skyflor med gjenskinn bortover sjøen.

Frå Folkebladet 1894

Brorens tegning:







lørdag 21. mars 2015

Hyrekontrakt anno 1881



Hyrekontrakt
Jeg, Skipper P. Jakobsen, førende Rapid, hjemmehørende i Skudesnes vedgaar paa efternævnte Betingelser at have forhyret nedenstaaende Mandskaber:
Jacob Andersen Vaholmen, Johannes Halvorsen Sandve, Knud Endresen Melhus, Ole Michal Jacobsen
hvilke Mandskaber have at gjøre Teneste i ovennævnte af mig førte Fartøy paa en Reise herfra til Island og tilbage til Hjemstedet, samt under vor Henliggen paa Island at gjøre Tjeneste som Notemandskab med de medbragte Noteredskaber efter mine i deb Anledning givne Bestemmelser og med Forpligtelse til i den Tid de ere under Kommando af de Befalhavende over Noteredskaben samt Waage om han skulde vere tilstede, at vise den samme Hørighet og Lydighet som de ellers skylde mig, det samme gjelder ogsaa under Sildetilvirkning samt Torskefisking om dertil skulle levnes Tid.
Hyren er for Jacob Andersen 11 elleve Kroner ugentlig og ¼ Lod på egen Kost.
Ole Michal Jakobsen, hyre etter Fortjeneste samt fri Kost.
Johannes Halvorsen og Knud Andreas Endresen 8 åtte Kroner ugentlig paa egen Kost samt halv Lod af det opfiskede Kvantum Sild. Hyren tager sin Begyndelse fra Afseilingsdagen og vedvarer til Fartøiet retournerer.

Anm.1  Sildeprisen bliver Kr 8 åtte for stor god Sild og forholdsvis mindre for blandet Sild – ifølge Contrakt mellem Rhederi og Noteeierne – pr Tønde, dog saaledes at 120 Tdr regnes for 100 eller mer Tilgift af 2 % for det paa Island tilslaaede Kvantum.

Anm. 2 For de Mandskabers vedkommende der med fartøi afgaar betydelig senere fra Skudenes, bliver ikke Lod at beregne for den Sild der førend Deres Ankomst til Island maatte vere opfisket og tilvirket, hvorimod om Fartøierne afgaae nogenlunde samtidig og det til Island først ankommende Fartøi alene skulde gjøre Fangst, da bliver dog Lod at dele med de senere ankommende Skibe.

Anm.3  Naar et eller flere Fartøier har erholdt Land og et eller flere bliver tilbage paa Island for yderligere at fiske, da bliver følgende Bestemmelser gjeldende:
  1. De Mandskaber der følger det Island forladende Fartøi faar Lod i Lighed med de der bliver tilbage saa fremt Fartøiet enten oplosser Silden og gaar tilbage til Island eller de følger med til Østersjøen for Sildens  Realiseren – derfor erholde de den almindelige maanedshyre, hvilken Hyre bliver at sammenslaa med de tilbageværendes Lod og derefter delt. Slik Lod bliver også å beregne til Nodebasen.
  2. De Mandskaber der derimot maatte blive afmønstrede ved Hjemkomsten erholde kun Lod af det Sildekvantum der var opfisket og tilvirket da de forlod Island.
Anm. 4 Saa fremt man selv ikke skulde faa Sild eller man af en eller annen Grund vilde kjøbe Last Sild paa Island, da faar Folkene for Tilvirkningen af denne Silden, ¼ Lod i følge den Pris der i herværende Contrakt er stipulert.

Anm. 5 Skulde Forholde indtreffe, der i denne Contrakt ei ere anmerkede, da har Mandskabene at finde sig i de rimelige Bestemmelser som Skipperne og Waage maatte fatte. 

Anm. 6 Berusende Drikke om bord tillates ikke.

So er antagen
Johannes Halvorsen, Knud Endresen og Ole Michal Jacobsen
vedgaar at være bleven bekjentgjort med Søfartsloven §111 og lover i ingen Maade at overtrede samme, fremdeles tilstaa at have antaget denne Contrakt og forbinde os til at opfylde de Pligter, som med Hensyn til denne vor Stilling paaligger os, samt ikke i Fartøiet at medtage nogen Varesort for dermed at begaae Smugleri. Vi erkjende ligeledes at være bleven gjort bekjendt med de Regler angaaende Forhyring som indeholdes i Lov om Søfart af 24. Marts 1860 §29.
I øvrigt underkaste vi os paa begge Sider de gjældende Love og Søordninger.
Mandskabet erholder fuld Lod af det opfiskede Kvantum Torsk. (tydelig påskrevet senere)

Skudesneshavn den …. Juni 1881
Underkrevet av Skipper Jakobsen, mannskapet og Attestert av E Kjeldsen