Høines, gardsnummer 43, bruksnummer 11 og 12 - det er mitt utgangspunkt.

Historiebloggen til Marit Elisebet Totland
Høines g.nr 43, br.nr 11 er mitt utgangspunkt, bokstavlig talt, siden det var der jeg vokste opp og slet mine barnesko, som farfar flittig lappet og stelte. "Løft føttene når du går!", var hans formaning. Siden jeg er datter til far, Rolf, - med stor historieinteresse og datter til mor, Inga, med stor slektshistorie-interesse, er det helt naturlig at jeg prøver å samle mest mulig av familiens og hjemstedets historie.

Fortiden fasinerer. Levekåra var så annerledes. Det holder det ikke bare å se nærmere på egen gårdshistorie for å forstå fortiden. Perspektivet må utvides. Jeg er derfor på leiting etter alt av interesse som kan fortelles: "Det var en gang.."

fredag 24. mars 2017

Kanal fra Beiningen til Vik?

Disse bevilgningen for havnevesenet ble gjort kjent i Dagbladet 17.desember 1880.

Var det virkelig planer om å bygge kanal fra Beiningen til Vik? Ja, for Bruervig må vel være en plass i Vik, tenkte jeg. Og fikk svar fra Gunn Elise Vikre på Facebookgruppa "Du vett du e' fra Skudnes.." som skriver:  Bruarvigå er den vigå i Beiningen som ligger få meter frå huset vårt. Neste vig e den som går te Vikesjøen.
Og Nils Vikre skriver Det å bygge en kanal fra Beiningen til Bruravigå i 1880, tror jeg må ha vært omtrent umulig. Eneste plassen som terrenget er såpass lavt i forhold til sjøen er fra innerst i skude, der hvor det en gang har vært sjøhuser, og over til helt ytterst i bruravigå. Der har det hendt at ved ekstremt høy flo så har det runnet vann igjennom der. Med båtene som de brukte på den tiden så hadde det uansett vært vært livsfarlig å prøve å forsere seg gjennom der vintersdag. Tenk deg bare å komme rundt skude i robåt i skikkelig dårlig vær. Har hørt om de planene, men trodde i grunnen at det var bare tull. Tror foresten at navnet Bruravik var at når brurefolk skulle til kjerka så la de til i Buravika for så å gå siste biten til kjerka. Lokasjonen til denne vika er foresten den første vika du kommer til når du går med båt langs land og rundt skudepynten. Noen vil vel si at der helt ytterst i vikevågen.

Begrunnelsen for å bruke penger på en kanal var grei: Båter som ikke hadde kunnet passere Skude, skulle kunne komme inn til Skudenes uavhengig av været.

Så er altså ikke skipstunell ved Stadt eneste planen man har hatt om kanal.
Jeg tråler for tiden avisene fra 1880-tallet etter nyheter fra Skudeneshavn. Kanskje finner jeg forklaringen på hvorfor det ikke ble noe av kanalen som nok flere kunne ha ønsket seg når de har rundet Skude i ettertid, - i små eller store båter.

Og stygt vær var det ofte, mer enn andre steder skal vi tro værmeldingen i avisa der Skudenes skiller seg ut og nevnes spesielt med Søgang:

I følge Wikipedia var Stadtunnelenn planlagt noenlunde på samme tid:
Historien om en skipstunnel gjennom Stadlandet går langt tilbake i tiden. I vikingtiden dro de sjøfarende båtene sine over Dragseidet på Stadlandet istedenfor å seile rundt.
Allerede i 1874 ble ideen om en skipstunnel gjennom Stadlandet lansert i en artikkel i Nordre Bergenhus Amtstidende. Omtrent på samme tid ble også forslag om å heise båtene opp på en jernbaneløsning over Stadlandet lansert, noe som ble beregnet til å være bare halve prisen av en tunnel hvor båtene seilte selv.[6]
Skipstunnel ble utredet fra 1990-årene. I 2010 gikk den såkalte konseptvalgutredningen fra Kystverket imot bygging av skipstunnel ved Stad.

Info om maleriet mitt av Skude fyr, finner du her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar